Bokanmeldelse

Gjert Ingebrigtsen – god løpetrener, dårlig forteller

Løpetrener Gjert Ingebrigtsens samarbeid med forfatter Frode Saugestad faller nesten helt igjennom.

FOR DÅRLIG: Gjert Ingebrigtsen har skrevet ei overflatisk og blodfattig bok. Det er vanskelig å forstå hvem boka retter seg mot, for her surfes det på overflaten uten virkelig å ta tak i noe som helst. Foto: NTB scanpix 

2

«Kunsten å oppdra en verdensmester» (sakprosa)

Aschehoug

  • Gjert Ingebrigtsen
  • Frode Saugestad
Eksklusiv

Gjert Ingebrigtsen har mange barn, og tre av dem har vunnet EM-gull på 1500 meter. Da Jakob Ingebrigtsen vant gull under EM på både 1500 og 5000 meter i sommer, var han bare 17 år gammel.

At tre brødre presterer på et så høyt nivå er oppsiktsvekkende uansett, men særlig spesielt er det at de har sin egen far som trener.

Gjert Ingebrigtsen har aldri drevet med friidrett selv, han har ingen utdanning som trener, men likevel har han klart å avle opp tre løpere på verdensnivå hjemme i stua.

BLODFATTIG: Gjert Ingebrigtsens «Kunsten å oppdra en verdensmester» 

 

NRK har laget to sesonger av «Team Ingebrigtsen», og nå kommer altså Aschehoug forlag med Gjert Ingebrigtsens «Kunsten å oppdra en verdensmester».

Ei bok skrevet av pappa og trener burde kunne gi et fascinerende innblikk i denne løperfabrikken, men her er det knapt nok en interessant setning å finne.

Verken fugl eller fisk

Ingebrigtsens bok gir seg ut for å handle om hvordan man oppdrar en verdensmester, men handler påfallende lite om verken hvordan man oppdrar et barn til å prestere godt, eller hvordan man trener et barn til å bli en god løper.

Boka er heller ikke interessant for hobbymosjonisten som gjerne skulle hatt noen tips fra Ingebrigtsen-familien, for her er ingenting som gir god forståelse av hva som er «god» trening, bortsett fra at det bør måles melkesyre og ikke trenes altfor hardt.

Gjert forteller litt om sin egen oppvekst, litt om kona, litt om hvert barn og noen avsnitt om konflikten han havner i fordi han går rundt med to hatter hele tiden, den som pappa og den som trener. Alt dette er velkjent fra NRKs serie, og gjøres veldig mye bedre der enn i bokform.

Skyggeforfatter

Klassekampen har i november rettet fokus mot de såkalte «skyggeforfatterne» som skriver bøkene som kjentfolk setter navnet sitt på.

Gunhild Stordalen fikk Jonas Forsang til å skrive «Det store bildet» og nå har Gjert Ingebrigtsen satt Frode Saugestad på oppgaven.

Det er påfallende at begge bøkene er blitt så blodfattige når de begge har så mye å fortelle. Det er vanskelig å vite om man skal klandre kjendisen, forfatteren eller forlaget for at disse bøkene er blitt så dårlige, men dårlige er de iallfall.