Bybildet:

Mudring i Prostnes-fjæra

En gang i tida gikk fjæra på Prostneset rett nedenfor Sjøgata. Men takket være «Plaugen» ble Prostneset til en paradeplass både for skuelystne, gjerne flanerende, tromsøværinger og besøkende båtpassasjerer.

PATERNOSTERVERK: «Plaugen» var et såkalt «paternosterverk» hvor «grabbene» er festet med jevne mellomrom til et transportbånd. Transportbåndet går ned i massen som skal graves opp og drar med seg masse til et lasterom eller annen tilsvarende oppbevaringsplass. Båndet, beskyttet av et motorhus, ser du midt på prammen. Navnet kommer av innretningens likhet med en katolsk bønnekrans som man blant annet brukte da man sa sine «Fadervår» («Pater Noster»). Slik så det ut i «Prostnes-fjæra» rundt 1900, men det skulle bli bedre. Betyr det store splittflagget akter at det er en merkedato, som for eksempel, at arbeidet med mudring og grabbing nettopp er påbegynt? I så fall er dette «før»-bildet.   Foto: Ukjent/ Riksarkivet

Eksklusiv

«Plaugen» var virkelig en av kystens slitere, en mudderpram som fra den sto ferdig i Trondheim i 1886 (noen hevder 1865), reiste opp og ned langs kysten for å mudre små og store havner i landsdelen. Mudring innebærer som kjent å flytte uønsket sand og slam på havbunnen til et annet sted for å utdype havneområder eller rense havna. Eller som da Tromsø skulle fylle ut Prostneset i rundt 1900. Dette var et prestisjeprosjekt for kommunens havnestyre som hadde satt av 134.000 kroner til formålet.