Anmeldelse av «Pitbull-Terje og kampen om barnevernet» på HT:

Deilig barnslig tegneserie-teater

«Pitbull-Terje og kampen om barnevernet» på Hålogaland Teater er en morsom og sår forestilling som fenger – for det meste.

PITBULL-TERJE:Alexander Rindestu (t.v.), Ellen Andreassen, Andrea Vik, og Espen Mauno fra øving på forestillingen «Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet».  Foto: Ronald Johansen

4

«Pitbull-Terje og kampen om barnevernet»

Premiere på Hålogaland Teater 27. august 2020.

Eksklusiv

Det er annerledes å være inne på Scene Vest denne torsdagskvelden. Annenhver stolrad er tom, det er i hvert fall to seter mellom hver mini-kohort. Det er ingen premiere-summing, ingen klirring eller slarving eller overtente knis. Og det lukter ingenting – noe som kanskje er en merkelig observasjon, tenker jeg for meg selv, men det lukter altså helt nøytralt.

På hver sin side av scenegolvet står barneskolen og ungdomsskolen i miniatyr på pidestaller, i bakgrunnen står det en rød sommerhytte med et svensk flagg på et skjær. Det er her på scenen mellom barneskolen og ungdomsskolen at alt skal skje.


Fakta:
  • Premiere på Hålogaland Teater (Scene Vest) 27. august 2020. Spilles fram til 11. september
  • Manus: Endre Lund Eriksen og Morten Røsrud
  • Regi: Morten Røsrud
  • Dramaturg: Lina Killingdalen
  • Scenografi og kostymer: Mari Lotherington
  • Lysdesign: Vegar Angel Nordheim Andreassen
  • Lyddesigner: Andreas Wangsbro
  • Medvirkende: Alexander Rindestu, Espen Mauno, Ellen Andreassen og Andrea Vik

Rett på sak

«Pitbull-Terje og kampen om barnevernet» varmer ikke opp, de går bare rett på sak i et forrykende tempo. På scenen står spinkle Jim, sjarmerende og inderlig spilt av Espen Mauno, og forteller at han og kompisen Terje (spilt av Alexander Rindestu med fatsuit, gevær med gummikuler og herrestemme), skal begynne på ungdomsskolen om to måneder. Fordi de ikke har vært heldige med genene, har de funnet på en plan for å slippe å bli mobba – de må få seg dame. Ingen mobber de som har dame.

– Tror du vi blir nødt til å pule, spør Terje.

– Djisess, Terje, sier Jim, tydelig brydd, men likevel gira.

Egentlig er ungdomsskolen det minste av guttenes problem. For pappaen til Terje er alkoholiker og mammaen til Jim har nerveproblemer, og dette har barnevernet fått snusen i. Det er noe veldig sårt i hvordan lille Jim og store Terje begge bærer foreldrenes skam og kjemper for å skjule hvordan de har det hjemme for barnevernet (les: omverdenen).

Vårt første virkelig møte med dette såre, er når guttene skal hjem til Terje for å finne pappas bok med «boobs, ass and tits». Terje hører dansebandmusikken dure gjennom døra og vet før han åpner den: Pappa er full. Klokka er bare 12 på lørdag, og pappa er allerede full. Det ankrer noe i stykket, dette alvorlige. Stykket kunne med fordel ha tatt vare på litt flere slike øyeblikk.


Åpner HT igjen med sensitivt ungdomstema: – Viktig å ta denne gruppa på alvor

27. august viser Hålogaland Teater forestillingen «Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet», et halvt år på etterskudd.


Smart tegneserie-teater

«Pitbull-Terje og kampen om barnevernet» oppleves først og fremst som en morsom og frisk forestilling med et gjennomtenkt og vellykket karikert rollegalleri. Regissør Morten Røsrud har gjort et smart valg i å lage et slags tegneserie-teater av den prisvinnende boka til Endre Lund Eriksen. Ved å servere dette universet, åpnes det rom for oss i salen til å kunne plassere hva vi måtte ønske av hjertemat i det. Vi blir ikke fortalt hva vi skal føle.

Klassevenninnene Linn og Trude, spilt av Ellen Andreassen og Andrea vik, er så herlig «cartoonish» at magen gleder seg til hver gang de dukker opp på scenen. Viks rolle-demonstrasjon av den fulle trønderpappaen og Kari med munnsprayen må også trekkes særlig fram.

Sylskarpt lyddesign og scenografi

Sammen med et sylskarpt og rikt lyddesign, en scenografi jeg snart skal skryte av, og et lekent kostymedesign i blokkbokstaver, mestrer de kunsten å fortelle en innholdsrik historie om en hel sommer på 80 minutter – uten å ty til forklarende tekst eller unødvendig dialog.

For scenografien til scenograf og kostymedesigner Mari Lotherington kan ved første øyekast virke litt skral, men det skal det fort vise seg at den ikke er. De to gjennomtenkte, gjerde-aktige og luftige kreasjonene på hjul rommer to hjem, en kino, en buss, et jente-do, en port, et soverom, en gate, et badeland, en båt og en gapestokk. Det overrasker og gir mening.


Scenograf Mari Lotherington (32) har to premierer i Tromsø neste uke: – Jeg liker å ha små hemmeligheter som jeg gjemmer bort i rommet

Mari Lotherington (32) har en drøm om å sette opp Hedda Gabler på en hovedscene en plass. I mellomtiden koser hun seg med å plassere hemmeligheter nøye på scenen, og håper at du legger merke til dem.


Deilig barnslig

«Pitbull-Terje og kampen om barnevernet» på Hålogaland Teater er et varmt og sprudlende stykke teater som kunne ha vært tjent med å hvile mer i de rolige partiene og kanskje hatt flere av dem. Det går rett og slett litt fort i svingene, slik det gjerne gjør når man er ung(dom). Kanskje overkompenserer de på scenen det faktum at salen består av flere tomme enn fylte seter.

I en tid hvor bøker og stykker myntet på de unge ungdommene tar opp så veldig voldsomme og alvorlige temaer, hvor det gjerne skal snakkes om kjønnsidentitet, onani og tabuer (noe som er bra det også, altså), er det noe befriende med denne lille store fortellingen om Jim og Terje. Den handler forfriskende lite om sex og død. Den er deilig barnslig.

Det var rett og slett en glede å være i en teatersal igjen. Anbefales. Og det gjør Pitbull-Terje også.

En sterk firer.