Anmeldelse «Piken med fyrstikkene»:

Når barn blir så gode at voksne blir misunnelige

Jeg skal ikke påberope meg julestemning etter å ha sett Lille HTs «Piken med fyrstikkene», men jeg fikk kanskje noe enda bedre: undring og håp. Og en pitteliten dæsj av misunnelse av disse barna som får lov til å være på den scenen og lære teater med Katrine Strøm.

LILLE HT: Lille HTs «Piken med fyrstikkene» er en helt egen historie om lys i mørket.  Foto: Jan Fredrik Frantzen / Hålogaland Teater

Eksklusiv

Scene Øst er en svart by. Noen svartmalte plater med mange små utskårne vinduer som lyser, og vips – en by. Midt i den svarte byen er døra inn til hvor piken med fyrstikkene, Astrid, bor. Når hennes ekle, fulle far om noen minutter skal slamre døra igjen foran nesa hennes, etter å ha ropt til henne at hun er et ynkelig vesen som ikke får slippe inn før hun har solgt fyrstikker, da er han hele byen som stenger Astrid ute.