I juli fikk jeg en gylden mulighet - kanskje også til å vise at jeg er miljøskadet av mange år som sportsjournalist.

Da Arne Ernstsens største kamp som proffbokser, i Ballerup Arena i København, sammenfalt med familieferien i Danmark, sjekket jeg mulighetene for å smette inn et jobboppdrag midt i feriehyggen.

Arne Ernstsen hadde frem til da vunnet syv kamper, og er en fyr vi har dekket relativt tett i fire år - stort sett via telefon. Det er absolutt en styrke å få oppleve på nært hold ting man ofte vil være nødt til å dekke fra langt hold, og nettopp derfor fristet det ekstra mye med denne turen.

Superduell

Men ikke minst fristet det fordi det var en norsk superduell mot Tim-Robin Lihaug. Lihaugs seier mot Simen Smaadal tidligere på året ble beskrevet som den største norske proffboksingkampen siden Ole Klemetsen og Thomas Hansvoll kjempet for snart 15 år siden.

Dette var ikke noe mindre. Arne Ernstsen hadde kjempet seg til dette gjennom seks år med blytung jobbing på Helge Werøys boksesenter på Melhus utenfor Trondheim, og syv strake proffseiere på snaut fire år frem til denne kvelden.

– Vi ser nesten på han som familie. Både kona og døtrene mine også,» sa en emosjonell Helge Werøy til meg da jeg møtte boksecrewet på Hotell Crowne Plaza i København to dager før kamp. (Ja, det ble loggført noen arbeidstimer denne ferien...)

Han hadde med seg hele familien til storkampen i København.

Den erfarne boksetreneren, som har utviklet navn som Cecilia Brækhus og Andreas Evensen på boksesenteren sitt, forsikret meg at karrieren til Arne Ernstsen ville tåle et tap.

– Karrieren vil ikke gå tilbake med et tap. En seier er alltid bra, men kombinasjonen underdog og proffboksing er fantastisk, sa Wærøy til meg.

Vi fikk dessverre muligheten til å teste det utsagnet.

Åpnet råsterkt

Arne Ernstsen viste storform i Ballerup Arena på denne svale sommerkvelden. Han danset rundt, og rystet Tim-Robin Lihaug. Den tidligere boksekjempen Thomas Hansvoll, tidligere i støtteapparat rundt Lihaug, kommenterte kampen på tv, i setet ved siden av meg. Han var mektig imponert. Over Ernstsen.

Trolig hadde dommerne Ernstsen som vinner av alle de tre første rundene.

Men fjerde runde begynte annerledes. Lihaug bokset smartere, og fikk kampen mer inn på sitt spor. Likevel tydet alt på en lang, og jevn, match - inntil Arne Ernstsen fikk en dyrkjøpt lærdom ut av ingenting.

I et tidels sekund slapp krokengutten guarden. Med en nådeløs og blytung venstrehook fra Tim-Robin Lihaug ble Arne Ernstsen sendt i bakken. Og der ble han ut tellingen.

«Arne kan komme sterkere tilbake,» sa Thomas Hansvoll til meg etter kampen - fortsatt imponert over måten 24-åringen fra Tromsø fremstod de første rundene.

«Jeg trenger litt tid på å fordøye dette,» sa Arne Ernstsen til meg mens jeg fulgte han og Helge Werøy på den lange, tunge veien mot garderobadøra.

For første gang hadde en nordnorsk avis vært tilstede på en kamp med en nordnorsk proffbokser. Men hvor lenge blir det til neste sjanse?

Ikke bokset siden

Noen uker etter kampen møtte jeg Arne Ernstsen igjen, som snakket om tapet av faren, Arild, for ti år siden, og hvordan det ga en indre motivasjon til å ta proffboksingen så langt han klarer.

Spørsmålet er hvordan han nå kommer tilbake. I få idretter er et ett enkelt nederlag mer ødeleggende enn i proffboksing.

Etter den effektive venstrehooken på Arne Ernstsen i juli har Tim-Robin Lihaug allerede fortsatt karrieren med to nye seire i høst. Ernstsen har ikke vært tilbake i ringen.

Når ser vi han der igjen?