Han sto som en levende vegg og reddet alt av forsøk fra TIL 3 i fredagens byoppgjør. At Ken Arne Moldenæs går under kallenavnet «Kong Kenny» er lett å forstå.
– Han sprer trygghet og var veldig god i denne kampen. Det gjør godt for en trener å se slik spill, skryter Geir Allertsen etter at Moldenæs hadde holdt nullen og reddet tre poeng for Ishavsbyen.
– En ting er på trening og i kamp, men han er også en figur i gruppa som er veldig god å ha. Spesielt for de unge spillerne. Sammen med Espen Minde, Morten og Christian Andersen er dette spillere som er med på å drar de unge opp og fram. Og det gjør de på en god måte, forteller trener Allertsen.
LES OGSÅ: «Byen» seiret i kampen som hadde alt
Tar ett år av gangen
Moldenæs har akkurat passert 40, men har ingen planer om å gi seg av den grunn.
– Jeg har sagt det i et par sesonger, at dette blir den siste. Men så kommer det jo ingen og tar plassen min, så da må jeg jo alltid ta en sesong til. Så lenge jeg slipper skader, har det artig og er ønsket med videre. Det er det som betyr noe, sier Moldenæs og smiler.
Etter forrige sesong mistet «Byen» nesten hele laget, men etter en tøff vinter begynner ting å stemme litt bedre for de hvite og svarte.
– Vi har beholdt noen rutinerte fra i fjor, og fått inn mange unggutter foran denne sesongen. Nå begynner det å bli en god miks, sier Moldenæs.
Han debuterte på seniornivå for Kvaløysletta i 1994, flere år før motstanderne i TIL 3 ble født.
– De er en gjeng med utrolig dyktige spillere, men vi kunne spille på at vi er noen kilo tyngre og noen år eldre, sier Moldenæs om seieren.
SETT DENNE? Aldri før har flere lag spilt fotball i Troms
Som en tiger
Midtveis i førsteomgang, på stillingen 1-0, fikk gjestene fra øya straffespark. Selv om skuddet var velplassert nede i hjørnet kastet Moldenæs seg som en tiger og holdt ballen i fast grep. Resultatet holdt seg til pause, men så startet gjestenes stormløp.
Da Ishavsbyens kaptein, Thomas Haugan Pedersen, ble utvist midtveis i omgangen det tøft for vertene. Likevel holdt de unna i stor stil.
– Jeg ventet egentlig bare på at baklengsmålet skulle komme. Så det var utrolig godt å ro dette i landet, forteller Moldenæs.