Med et uelastisk belte som er sydd fast i stoffet på innsiden av dressen er målet til det internasjonale skiforbundet (FIS) å huke alle som tråkker over grensen. Fredag starter jakten på potensielle juksemakerne med verdenscupåpning i finske Kuusamo med et skjerpet reglement av året.

Manipulering med stoffet i hoppdressen kan nemlig gi økt areal i skritt og armhule. Og ekstra meter i bakken. Under VM i Falun for snart to år siden ble det slått alarm både i hopp og kombinert. Den finske hopptreneren Petter Kukkonen sammenlignet det med doping.

– Hensikten med beltet er at man ikke kan «dra ned buksa», slik at arealet i skrittet blir større, sier Johann André Forfang.

– Hva synes du om det?

– Forhåpentligvis blir det lettere for oss hoppere å holde oss innenfor reglementet. Fordi det er vanskelig å kontrollere hvor mye dressen vandrer opp og ned i dette området, sier Forfang, og peker på i mage- og hofteregionen.

Tromsøværingen tar VG med inn i garderoben til det norske hopplandslaget hvor Thomas Hörl prepper ski. Beltet skal sitte én centimeter over hoftebeinet. Og maksimalt to centimeter fra huden. Det skal være umulig å dra stoffet i dressen ned over hofta. At det sitter som det skal blir kontrollert av FIS på toppen av hoppbakken, og i et kontrollrom på sletta.

– Det er en trygghet at beltet er der. Du kan få buksesig, og da er du egentlig ferdig. Og jeg har kjent på hvor kjipt det er. Både i verdenscupdebuten min på Lillehammer for to år siden, og under normalbakkerennet i Falun-VM ble jeg disket. Derfor er dette bra, og forhåpentligvis også rettferdig, sier Forfang.

Mika Kojonkoski, leder av hoppkomiteen i FIS, hevder at det var nødvendig med regelskjerping i forhold til hoppdressens form etter forrige sesong.

– Vi så en negativ utvikling gjennom vinteren. Selv om dressens mål så grei ut på toppen, ble den av ulike grunner endret til den kom i svevfasen. Hensikten med beltet er å hindre dette, sier Mika Kojonkoski.

Artikkelen fortsetter under bildet

Den tidligere norske landslagstreneren (2002 til 2011) medgir at han vil følge med på utviklingen.

– Jeg snakker ikke om juks. Men jeg snakker om objektivitet. Når vi har regler, så må vi ha verktøy som håndterer det. Og jeg vil se likhet for loven, sier Kojonkoski.

Norske hoppere i verdenscupen gikk i kontroll-fella gang etter gang i starten av forrige sesong. Landslagstrener Alexander Stöckl opplevde det som belastende.

– At hopperne våre ble disket var en belastning. Både for dem og oss trenere. Det er mye bedre nå. Beltet sitter der som en indikator for utøveren. Men det er utrolig vanskelig å måle en hoppdress i forhold til kropp. Det er en krevende jobb, sier Alexander Stöckl.

– Føler du at hoppsporten har fått et stempel på seg at det jukses med utstyret?

– Det er slik i alle idretter at alle prøver å utnytte marginer. Og jeg synes det er bedre å hente inn marginer på hopputstyret enn utøverens kropp, sier Stöckl.