«To i Soweto» #4

Ravnene i Soweto

I dag er det dårlig stemning i huset i Shabangu Street.
sport

Egon går hvileløst rundt og leiter etter solbrillene sine. Han kikker i skapene på kjøkkenet. Han sjekker i sofaen. Han studerer plenen i bakgården, han går inn i garasjen og sjekker baksetet i bilen. Men han finner dem ikke. De er borte.

Egon er ikke sånn som mister ting. Egon er pertentlig. Han pusser brillene sine med pusseskinn. Han legger dem i etuiet sitt når han ikke bruker dem. Han vet hvilken lomme de ligger i. Han vet hvor de ligger når han sover.

Solbrillene er en del av ham, sier han. De er spesialbestilt på internett. De er tilpasset hans store hode. Det er sorte, blanke og fine. Og nå er de ikke her.

Jeg spør hva han tenker på. Han sier at han lurer på hvilket engelsk ord som er mest dekkende for hvordan han har det nå. Hvilket ord han skal bruke når han forteller Star og Siya hva han føler. Furious, sier han. Jeg skal fortelle Star og Siya at jeg er furious.

Det har bygget seg opp over noen dager nå. Generelt har stemningen vært god. Veldig god, egentlig. Egon har lært seg noen fotballfraser på zulu. Sør-Afrika har kommet godt i gang i mesterskapet. Folk har sittet foran den flimrete TVen i stua vår og heiet og ropt og blåst i vuvuzelaer. Og vi har lært oss navnene til alle i vennegjengen. Star, Siya, Funky, Basil, Senzo, Posh og TK - fine folk alle sammen.

Men det er den stjelinga. De tar Egons sigaretter. Enkle røyk fra pakka på bordet, pakker fra kartongen i skapet på soverommet. De tar øl ut av kjøleskapet og legger dem inne på rommet sitt. De flytter kaffeglasset over i nabohuset. De tar flaskene med vin som står ved senga vår. De låner klærne våre og leverer dem ikke tilbake. Vi har sagt til hverandre at jaja, sånn er det, det er jo ikke så rart at det er sånn. Og vi har bitt det i oss.

Men i går tilspisset det seg. Funky, fotballtreneren i rullestol, var innom for å se Argentina-Nigeria sammen med oss. Han fiska to og to sigaretter ut av Egons røykpakke. Han tømte whiskyflaska vi kjøpte til ham for to dager siden og sa at han syntes det var urettferdig at alle rundt bordet hadde drikke og ikke han. Vi sa han kunne få en øl, men han drakk ikke øl, sa han, for da måtte han pisse med en gang, og det var så upraktisk å være lam og konstant pissetrengt.

Kampen startet. Funky sa han ville ha en flaske whisky, men han hadde bare tjue rand. Han snakket mest ut i lufta mens vi fulgte med på kampen. Come on baba, jeg trenger en drink, you check? sa han. Joe! Åggen! (Funky kaller Egon for Åggen, det gjør Egon irritert). Åggen, Funky wants whisky!

Egon ga ham en hundrelapp. Funky puttet hundrelappen i brystlomma og sa at han skulle kjøpe spriten på Glen's Place øverst i bakken og at vi måtte skyve ham opp dit. Argentina tok ledelsen. Folk i sofaen sang. Jeg trilla Funky ut gjennom døra. Jeg snudde meg etter Egon, og etter noen sekunder kom han tuslende etter.

Jeg hadde faen ikke blitt med hvis det var England som spilte, sa han.

Bakken fra huset vårt til Glen's Place er bratt og lang. Jeg ble andpusten og klam på ryggen. Egon gikk bak meg og var sur. Nå har sikkert Argentina scora to kjempemål til, sa han. Vi nærmet oss toppen. Vi hørte lydene fra storskjermen på Glen's Place. Vent! sa Funky. Han begynte å fomle teatralsk med hendene. Trakk hendene over brystet, stakk dem i bukselommene. Hundrelappen, sa han. Hvor er hundrelappen?

Jeg sa at han putta den i brystlomma. At jeg så det med mine egne øyne. Den må ha falt ut, sa Funky. Ingenting har falt ut, sa Egon. Den er ikke i lomma! sa Funky. Jeg har gått bak dere hele veien, sa Egon.

Funky løftet seg opp med armene for å sjekke setet, som om seddelen skulle ha falt ut av brystlomma og landet i setet under ham. Han sjekket lommene enda en gang. Vi må trille ned igjen, sa Funky. Helt til bunnen av bakken! Funky snudde stolen. Han begynte å trille nedover. Studerte grøftene til høyre og venstre.

Egon ble stående med hendene i sidene. Hva er det han driver med? sa han. Han leter etter pengene sine, sa jeg. Men de ligger jo i lomma hans, sa Egon. Ja, de gjør jo det, sa jeg.

Vi gikk etter. Til bunnen av bakken. Funky sa vi måtte lete en gang til. Dere må dytte meg. Jeg må finne de pengene. Jeg klarer meg ikke uten de pengene. Jeg skøyv ham oppover. Vi hørte lyder fra fotballkampen fra skurene langs veien.

Funky sa det var forferdelig trist at han hadde mistet pengene. Så forferdelig trist. Så typisk! Alltid hadde han uflaks! Han så på oss med bedende blikk. Åggen? sa han. Nå er jeg helt blakk igjen, Åggen! Egon sparka litt i asfalten. Ja, det var kjempe-uflaks, sa han.

Funka trilla inn på Glen's Place og fortalte historien sin. Han klappa hendene mot lommene enda en gang. Han kom ut igjen med en halvflaske whisky. Vi trilla tilbake igjen. Da vi kom hjem, var kampen slutt.

Argentina hadde vunnet. Funky helte spriten over i en plastflaske og blanda den ut med vann. Det kom flere folk inn gjennom døra. De spilte høyere og høyere musikk. De drakk opp ølet, de stjal Egons sigaretter, de dansa, stemninga var veldig god.

Så gikk vi ut for å se på England. Og etterpå gikk vi og la oss.

Nå er det altså morgen, og noen har stjålet Egons solbriller. Han sier at han skal vekke Star og Siya og si at han er furious. Jeg sier at han kan skrive en lapp til dem i stedet. Eller at han i det minste kan vente til de har våkna. Dette kan ikke vente, sier Egon. Han går hvileløst rundt på soverommet.

Det er jo ikke så rart at sånt skjer, sier jeg. De er fattige og vi er rike.

Jeg vet jo det, det Joachim, sier Egon. Jeg digger jo å være her. De er fine folk. Men det er ikke greit at de stjeler solbrillene mine.

Vi bosatte oss jo i Soweto for å se hvordan det var her, sier jeg.

Jo, jo, sier Egon. Men det får da være grenser for hvor autentiske disse folka trenger å være.

Han trekker ut røykpakka fra jakkelomma og labber ut i bakgården. Jeg henter et ekstra par solbriller i sekken min; jeg har tatt dem med, sånn i tilfelle. Egon sitter på en plaststol og røyker.

Du kan låne disse, sier jeg.

Jeg holder dem foran ham. Egon lener seg fram og studerer brillene mine. De er brune. De har innfatning av plast.

Han rister på hodet. Lener seg tilbake og legger armene i kors på brystet.

Ikke faen om jeg skal gå rundt i Soweto og se ut som Elton John, sier han.