«To i Soweto» #6

– To personer har lagt merke til dere

I går ettermiddag kom brødrene vi bor hos, inn på rommet vårt. De sa de måtte snakke med oss. De hadde alvorlige folder i panna.

  Foto: Privat

sport

Vi spurte om det kunne vente, for vi hadde litt dårlig tid, vi skulle bort til Glen's Place og se Italia-Paraguay.

Det kan ikke vente, sa den ene.

Sett dere ned, sa den andre.

Den eldste av dem, Siya, så på oss. Det er litt alvorlig, sa han. Den yngste, Star, bare nikka. Vi satte oss ned på hver vår seng. Det var stille på soverommet. Ute i stua spilte brødrenes venner høy musikk. Shumpy hadde bursdag. Noen hadde kjøpt kake. De forberedte grilling og drakk Heineken. De lo. Men inne på rommet vårt var det stille.

Hva er det? spurte Egon. Hva er det som er så alvorlig?

Brødrene så på hverandre. Star nikket til Siya, Siya kremtet. Det er Siya som snakker når det er alvor. Det er han som har ansvaret for huset mens faren sitter i fengsel. Det er han som tjener pengene de lever av, han som har ansvaret for gjestene som er på besøk.

Noen vil ta dere, sa Siya.

Ta oss? sa Egon.

Siya nikket. Vi har fått kunnskap om at noen vil ta dere. Det er to stykker. Vi vet hvem de er.

Det ble stille på rommet igjen. Brødrene så ned. Egon og jeg så på hverandre. Vi rettet blikket mot Siya og Star for å vente på fortsettelsen, på forklaringen. Hvem er de? Hva mener dere med at de skal ta oss? Har vi gjort noe galt? Noe som har provosert disse to personene.

Star gikk bort til døra og ropte på nabogutten Senzo. Senzo kom springende. Han var andpusten, blank i øynene. Siya ba ham fortelle det han visste.

Dere ble lagt merke til forrige gang dere var på Glen's Place, sa Senzo.

Vi har bare vært der en gang, sa Egon.

Og da ble dere lagt merke til, sa Senzo.

Brødrene nikket. Dette var ikke bra. Vi var blitt lagt merke til. Vi har vært i Dube, Soweto i nesten en uke nå, og vi har ennå ikke sett et hvitt menneske. Selvfølgelig var vi blitt lagt merke til. Og akkurat det sa Egon.

Er dere overrasket over at vi er blitt lagt merke til? spurte han. Se på meg. Jeg er 1.85 høy, jeg er solbrent, har lang, blond hestehale og blå øyne.

Og sånt rocke-antrekk, sa Senzo og så på de svarte klærne til Egon.

Nettopp, sa Egon.

Greit, avbrøt Siya. Det er noen som skal ta dere, og det er ikke bra.

Men hva vil de oss? spurte Egon.

They want to stab you, sa Senzo.

Stab us? sa Egon. Vi de stikke oss ned? Med kniv?

Jeg kjente et grøss rasle over ryggen. Jeg så på Egon, han var rød i kinnene. Vi har drevet og fortalt de hjemme at her er vi trygge, dette med vold i Soweto, det var en overdrivelse. Det var før det, før folk hadde kommet seg på beina etter apartheid. Da var det vold her, men nå?

Da TV2-folka var ute og besøkte oss, hadde de hatt med seg livvakt, en hvit sørafrikaner som visstnok hadde jobba for DeKlerk, og det hadde vi ledd godt av. Herregud, livvakt! Her! Blant disse bra folka! Men nå var det altså noe som skulle ta oss. Som hadde lagt merke til oss, som skulle stikke oss ned.

Nei, nei, nei, ikke stikke dere ned, sa Siya. Slapp av gutter! Senzo er bare litt dårlig i engelsk. Det er ingen som skal stikke dere ned. Dere misforstår.

Jeg kjente lettelsen strømme gjennom kroppen. Egon lo.

Hoho, nå ble jeg litt svett her, sa han. Han begynte å kneppe igjen jakka si. Kom igjen a Jokkis, vi må stikke nå, kampen begynner hvert øyeblikk.

Siya løftet armene. Vent litt, sa han. Senzo mente ikke stab, han mente mug. De skal ikke stikke dere ned, de skal rane dere. De kommer kanskje til å true dere med kniv, ikke vet jeg, men de kommer ikke til å stikke dere ned, ta det helt med ro.

Noen skrudde musikken i stua enda høyere. Det hørtes ut som de dansa der ute.

Egon så på Siya og spurte hva dette betydde. Siya sa det betydde at vi ikke kunne gå på Glen's Place, ikke alene. De er der og venter på dere. De kommer til å følge etter dere når dere går hjem i mørket.

And they will stab you! sa Senzo.

Nei, nei, nei! sa Siya. Not stab, mug! Siya snudde seg mot oss. Kampen begynner jo snart. Dere kan se den her. Det er sikkert noen andre her som også vil se. Italia, var det ikke det?

Egon snudde seg mot meg. Han visste hva dette innebar. Det innebar at vi skulle sitte i sofaen og se på kampen mens musikken dundra gjennom stua, mens folk dansa foran TV-en, sang, ba om sigaretter og ropte Bitch! og Fuck y'all!

Vi kan bære TV-en inn på rommet deres, sa Siya. Så kan dere se kampen i fred og ro.

Vi har jo ikke reist til fotball-VM i Sør-Afrika for å se kampene på soverommet, sa Egon.

Vi forstår det, sa Siya. Da må det bli i stua. For i dag kan vi ikke være med dere ut. I dag er det Shumpys bursdag. Han blir 25 år. Dere vil vel ha kake dere også?

Vi nikket. Joda. Skal bli godt med kake. Klart vi skal feire Shumpy!

Vi satte oss i stua. Musikken hamret fra høyttalerne. Kaka ble satt på bordet. Shumpy takket for at vi ville feire bursdagen hans. Han var rørt, sa han. Paraguay tok ledelsen på en fantastisk heading. Egon strakk armene i været. Så du kors'n han knust han Cannavaro i lufta? sa han. Han smilte fra øre til øre. Han kosa seg.

Skål, da Jokkis, sa han.

Skål, sa jeg.