«To i Soweto» #8

Det ligger et par på gulvet vårt og puler

Ikke for å være prippen altså, men nå holder det. Vi må komme oss vekk herfra.

Festene i kåken der vi bodde hadde en tendens til aldri å stoppe. Det kunne by på én og annen utfordring for to streitinger fra Norge.  Foto: Privat

sport

Altså inne på rommet vårt. Ved enden av senga mi. Morgensola strømmer inn gjennom vinduet, det røde ullteppet beveger seg opp og ned, en jente piper, en mann grynter.

Jeg ser Egons silhuett mot de lyse gardinene. Han har satt seg opp i senga og holder hendene til hodet. Pipingen tiltar nede på gulvet, gryntingen også. Egon snur seg mot meg, han sier: Faen Jokkis, dette går jo ikke, vi må komme oss vekk herfra.

Festen begynte så bra. Vi våknet for 24 timer siden i et hus uten strøm, men Senzo og Shumpy vinket oss ut av soverommet, og vi småsprang bort i Chalker Street og stoppa ved en slags strømboks. Senzo satte seg på knærne, dirka opp låsen, kopla om noen ledninger og sa: sånn!

Vi sprang tilbake til huset, og i hagen sto alle de andre og hoppa opp og ned og sa: nå blir det fest allikevel! TK ringte til han med storskjermen borte i Meadowlands, Star ringte DJ-en. Shumpy og jeg dro og kjøpte øl for to tusen rand på Pick'n'Pay.

Jeg betalte, og Senzo, som skulle selge ølet for ti rand flaska fra badekaret, og deretter tilbakebetale utlegget mitt, dro ned på slakteriet for å rappe isbiter. Egon gikk og kjøpte kjøtt og grillkull, og da sola falt ned bak husene i Chalker Street, begynte folk å strømme inn i bakgården vår.

Brødrene Siya og Star hentet noen øl fra badekaret og sa at vi ikke måtte glemme hvorfor det var fest. Det var for å minnes og hylle ofrene under Soweto-opprøret, sa de, og så løftet vi flaskene våre og skålte.

Siya ble alvorlig og sa at broren til Funky ble skutt og drept under opprøret. Og onkelen til Finni også. Og naboen på nedsida mista beinet. Så skålte vi alvorlig igjen, og så la vi kotelettene på grillen.

Bakgården ble fullere og fullere. TK skrudde på storskjermen i garasjen. Sør-Afrika gjorde seg klar til kamp. Folk blåste i hornene sine og dansa. Sør-Afrika tapte, men folk dansa videre, rytmene fra DJ-en i garasjen hamra i veggene, og klokka halv tre gikk vi og la oss, trøtte og tilfredse.

Men herfra gikk det nedover. Da DJ-en gikk hjem, flytta festen inn i stua, og klokka fire kom Senzo inn på soverommet, skrudde på lyset og ville bomme røyk. Klokka fem kom Shumpy inn og fortalte at ølet var drukket opp, at de bare hadde fått inn seks hundre rand, og at han ikke ante hvor de resterende fjorten hundre var blitt av. Han la et hundretalls mynter i senga mi og begynte å telle.

Klokka kvart over seks kom Senzo inn en gang til og skrudde på lyset og spurte om han kunne låne roll on. Klokka halv sju kom Star og spurte om det var greit at noen jenter han hadde blitt kjent med kunne sove over på rommet vårt.

Egon sa at det ikke var greit. Ikke i det hele tatt, sa Egon. Men klokka sju kom Star inn likevel. Han hadde med seg en av jentene, rullet ut noen tepper og la seg på gulvet ved enden av senga mi.

Klokka kvart over sju kom kom en fyr jeg aldri hadde sett og skrudde på lyset og sa at Fernando Torres kom til å gå til United. Klokka halv åtte kom Senzo inn og skrudde på lyset og begynte å leite etter øl i skittentøyskurven. Klokka kvart på åtte skrudde de av housemusikken ute i stua og satte på en sørafrikansk såpeserie på TV.

Og klokka åtte begynte det røde ullteppet på gulvet å bevege seg. Fem over åtte begynte hun å pipe. Ti over åtte var det over.

Nå pakker vi. Vi snakker ikke sammen. Vi har ikke noen plan. Egon har sagt at her kan vi ikke være lenger, og jeg har sagt at det er jeg jammen meg enig i, og snart står vi ute i stua med jakkene på.

Dra? Skal dere dra? Senzo og Shumpy greier knapt å stå oppreist, Star har fått på seg underbuksa. De kan virkelig ikke forstå det. Dra?

Så tuter Siya i oppkjørselen. Han kveler bilen. Han sjangler over gårdsplassen og sier at nå er det frokost. Nå er det kokte kuhoder til hele gjengen! Kokte kuhoder? sa Egon. Perfekt mot fyllesjuke, sa Siya. Han setter kartongene med kokt kjøtt utover bordet. Noen setter på housemusikken igjen. Senzo tenner en joint.

Vi setter oss i en ventende bil. Kjører oppover Shabangu Street, forbi fotballbanen, forbi metodistkirken. Vi kjører ned Vilakazi Street, der skolebarna ble drept i 1976. Ut på motorveien. Forbi Orlando Stadium, forbi Soccer City. Egon snur seg mot meg.

Hvem er det Argentina har idag, Jokkis? sier han. De spiller i dag, gjør de ikke det?

Jeg sier jo. De spiller idag. Mot Sør-Korea halv to.

Det er jeg hypp på å få med meg altså, sier Egon.