Når et fotballag virker som Norge gjorde denne gangen, blir det også rom for individuelle prestasjoner, skriver kommentator Ola Bernhus. Når et fotballag virker som Norge gjorde denne gangen, blir det også rom for individuelle prestasjoner, skriver kommentator Ola Bernhus. Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

«Derfor ble dette en festaften»

KOMMENTAR: Viktige spillere sto frem, spissreserven scoret tre og alle mann ga det de hadde. Dette var en lovende landskamp.

NORGE - AUSTRALIA 4–1

Da Ola Kamara lagde sitt tredje mål like før slutt, fikk han også betalt for en arbeidsinnsats langt utenom det vanlige, også inkludert lange, tunge løp bakover på banen.

Kveldens mann – og han hadde hele laget med seg. Dugnadsånd.

Når et fotballag virker som Norge gjorde denne gangen, blir det også rom for individuelle prestasjoner. Derfor ble dette en festaften, dessverre i kulde og øde omgivelser.

En glipp vi hadde råd til

Motstanden var ikke all verden, men det meste var bra hos Norge. Likevel kom vi under igjen.

I intervjuet før kampen la Lars Lagerbäck mest vekt på aggressivitet i forsvarsspillet. Mon tro hva han tenkte da Jackson Irvine fikk heade inn australsk ledelse etter 19 minutter, uten en eneste aggressiv norsk spiller i nabolaget.

Skuffende. Men før det hadde Norge demonstrert det som synes å bli Lagerbäcks yndlingsangrep – lang pasning bakfra til en høy spiss (Bjørn Maars Johnsen) og spillere som følger opp for å overta når spissen har vunnet ballen.

Den jobben gjorde Johnsen godt helt fra start. Vi lurte likevel på om det var det eneste Norge hadde å by på angrepsmessig. I så fall ville Australia klare å finne ut av det. Men den første gode, norske sjansen (13. min) kom fra midtbanen fulgt av en kombinasjon Ola Kamara-Johnsen.

To minutter senere kom sjanse nummer to, og da ble hovedresepten fulgt. Langt oppspill til Johnsen, heading ned til Markus Henriksen.

Dermed tillot vi oss å tenke at Norge har to angrepsvarianter, i tillegg til de obligatoriske dødballsituasjoner. Det kan være nok hvis utførelsen holder kvalitet.

Tore Reginiussen laget ett av Norges mål fredag kveld. Tore Reginiussen laget ett av Norges mål fredag kveld. Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

Elyounoussi førte an

Og kvalitet, det var nettopp hva Mohamed Elyounoussi demonstrerte – etter gjennomspill fra midtbanen – da han gjorde forarbeidet til utligningen. Kamaras ro og scoringsvane var det som trengtes da muligheten oppsto på fem-meteren.

De få som var på Ullevaal denne kvelden, slo vottene sammen i applaus da førsteomgangen var over. Det var det grunn til. Og Norge var enda bedre i andre omgang.

Med den erfaringen vi har fra treningslandskamper lurte vi før kampen på om den største underholdningen ville være tilskuerne som vinket til storskjermen (alle tilskuere tror kameraet står der). Men jammen bidro spillerne også.

Forsvar kan være gøy

Og det aggressive forsvarsspillet, det viste seg å være der, bortsett fra i det sekundet Australia tok ledelsen.

Det var tydelig at det var lagt opp til et intenst felles lagpress, vinket frem av kaptein Stefan Johansen, når Australia hadde ballen. Slikt er vanskelig etter et angrep bygd på langpasning. Men vilje og arbeidslyst er et uslåelig middel.

Etter at Tore Reginiussen hadde laget 2-1 (heading etter frispark), var det nettopp høyt press som ga Norge 3-1. Johnsen plaget keeper, Henriksen snappet oppspillet og Kamara skjøt fort og presist da gjennombruddspasningen kom. Effektivt.

Noen er på plass

Lagerbäck sier han er ferdig med eksperimentene (34 spiller er brukt det første året). Heretter skal lagstammen bygges.

Der finner vi helt sikkert keeper Rune Jarstein. Kristoffer Ajer (patent debut) og Tore Reginiussen er midtstopperparet en god stund fremover. Mohamed Elyounoussi og Stefan Johansen vil inngå i midtbanefireren.

Men det som kanskje gledet Lagerbäck mest, er at Bjørn Maars Johnsen og Ola Kamara fremstår som gode kandidater til de spissplassene som var tiltenkt Joshua King og Alexander Sørloth.

For oss som følger dette laget utenfra, er tydelig at spillerne gjerne vil være med på dette. Det var nok å se hvordan de offensive spillerne gjerne spurtet 40 meter bakover for å hjelpe til i forsvaret.

Så får vi finne oss i at det vil gå en del opp og ned for et så ungt lag. Og vi vet ennå ikke hva det er godt for når det blir alvor.

Når EM-kvalifiseringen begynner til høsten, vil Lagerbäck ha hatt 12 treningskamper bak seg. Det må ha vært oppkjøring lang nok.