FELLES SORG: En supporter fra Maradonas Boca Juniors (til høyre) og en supporter fra River Plate (til venstre) kaster seg om halsen på hverandre i forbindelse med at folk torsdag kunne passere kisten med den døde fotballspilleren. FELLES SORG: En supporter fra Maradonas Boca Juniors (til høyre) og en supporter fra River Plate (til venstre) kaster seg om halsen på hverandre i forbindelse med at folk torsdag kunne passere kisten med den døde fotballspilleren. Foto: Debora Rey / AP

«Fiender» gråter sammen i gatene: – Det magiske er over

BUENOS AIRES/OSLO (VG) Diego Maradonas død gjør det mulig at supportere fra Buenos Aires-rivalene River Plate og Boca Juniors kaster seg rundt halsen på hverandre og bryter ut i tårer sammen.

Det er ventet at mer enn én million mennesker vil besøke Det rosa huset, presidentpalasset, for å ta farvel med Argentinas største idol torsdag.

– Dette er enormt trist. I dag er vi alle samlet. Hvilken fotballtrøye du har på og hvilken klubb du hører til, spiller ingen rolle nå. Dette gjør vi for Diego, sier Ruben Navarro, som bor få kvartaler fra huset hvor Diego Maradona vokste opp, i slumkvarteret Villa Fiorito. Over 20 busser er blitt satt opp for å bringe beboerne fra nabolaget til Casa Rosada, forteller Navarro.

– Med hans død er det slutt på det magiske med fotball verden over, sier Navarro, som selv har han på seg drakten til klubben River Plate, rivalene til Maradonas Boca Juniors. Klubbtilhørigheten blir lagt til side etter Maradonas død.

Rivaler

Superclásico mellom de to Buenos Aires-klubbene regnes som et av verdens mest intense og hatske lokaloppgjør. Begge klubbene har sin opprinnelse i La Boca, en arbeiderklassebydel i havneområdet av den argentinske hovedstaden.

Diego Maradonas siste «alvorlige» fotballkamp var nettopp et Superclásico. Han spilte for Boca Juniors, som vant 2–1 over River Plate den 25. oktober 1997.

SISTE KAMP: Oppgjøret mellom Boca Juniors og River Plate var Maradonas siste «alvorlige» fotballkamp. Her hilsen han supporterne etter matchen den 25. oktober 1997. Foto: ENRIQUE MARCARIAN

Til tider har fotballklassikeren blitt voldelig, enten mellom supportergruppene eller med politiet. I 1968 endte det riktig ille, da 71 mennesker mistet livet i et sammenstøt på River Plates hjemmebane El Monumental – etter en kamp som hadde endt 0–0.

Tusener på tusener av mennesker står i kø for å vise Maradona den siste ære torsdag, ikledd fotballdrakter og munnbind, men tett i tett – med den risikoen det betyr for corona-smitte.

Supportere fra klubben San Lorenzo har også møtt opp. Cintia Vera og Pablo Poclava forteller at det var trist å gå fordi Maradonas kiste.

Skapte verdenshistorie

– Jeg representerer min far, som elsket Diego og er innlagt på sykehus og ikke får kommet. Dette er hans fotballtrøye, sier Cintia Vera, som forteller at hun fikk med seg Maradonas mål under VM i 1986 fra innsiden av morens mage.

– Han var en Gud, han skapte verdenshistorie. Det er ingen andre som kan samle argentinere som han.

Rundt klokken 13 lokal tid tar stemningen seg betydelig opp i køen for å komme inn i palasset. Køen strekker seg langs 20 kvartaler. «Diego, Diego i mitt liv, du er gleden i mitt hjerte», synger mange hundre oppmøtte. De som kommer ut fra Det rosa huset, er derimot langt mer preget, mange gråter, andre holder rundt hverandre.

– Maradona samlet oss alle med lidenskapen sin. Det var bare han som klarte å samle oss slik, nå er vi en stemme som sørger sammen. Vi er alle en del av Diego, sier Matias Quintana.

Messi ikke det samme

– Lionel Messi er også god, men han har ikke den samme holdningen som samler oss, slik Diego hadde. Jeg er så trist. Hjertet mitt er knust i to, sier Quintana.

Hector Llanan har reist 500 kilometer fra byen Entre Rios denne morgenen. Han har på seg hjemklubben Club Atletico Sarmientos grønne skjorte, men forteller at han holder mest med Boca Juniors om han må velge blant klubbene i hovedstaden.

– Jeg er 60 år. Jeg har opplevd alt som har skjedd med Diego. At supportere fra ulike klubber er samlet her, er slik som det burde være. Diego var en spiller som representerte alle klubbene. Han var så karismatisk, sier Llanan.

Iført grønne fotballtrøyer er også Beto Villian, Andrea Reano og Lili Victorio. De er supportere av klubben Nueva Chicago, som holder til i bydelen Mataderos i Buenos Aires.

Som Evita

– Maradona representerte oss alle i fotballen. Han samlet oss, slik Evita, Peron og Nestor gjorde, sier Andrea Reano.

Josefine Castro Rovera har på seg det argentinske landslagstrøyen og har tatt med hunden sin Ruben på armen for å si farvel til helten.

– Diego var det beste vi hadde i Argentina. Selv om ingen vil identifisere seg med skyggesidene hans, ga han oss så mye lys og glede, sier-Jeg er utrolig takknemlig for all gleden han har gitt oss. Jeg måtte komme hit i dag for å takke ham.

Luva Satti har reist fire timer i bil for møte opp i hovedstaden klokken 10. Etter noen timer i kø, slipper han inn i palasset.

– Her er det supportere fra klubbene Boca, River, Independiente og Racing. Det er som forventet, det er Diego vi snakker om. Det er aldri hyggelig å være på slike steder. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Selv om det er trist, gir den argentinske fotballen oss så mye glede, sier han.

Ikke bekymret

Satti er ikke bekymret for coronasmitte.

– Vi har vært innesperret i karantene i seks måneder. Det er det siste jeg tenker på nå.

Heller ikke pensjonisten Jorge William tenker på faren for virussmitte.

–Jeg er ikke bekymret for coronaviruset, jeg er en mann av tro, sier William, som har kledd seg i det argentinske flaggets farger fra topp til tå.

– Maradona er det største vi har hatt i Argentina. Han forsvarte det argentinske folk. Jeg håper det en dag kommer en president som gjør det samme. Men det var Gud som ga oss nummer 10.