Super League-opprøret: – De har brukt denne trusselen med suksess tidligere

Er den nye Super League «alvor» – eller er det rett og slett et forhandlingskort mot UEFA?

2019: Liverpool vant Champions League med seier over Tottenham i 2019. Nå er Liverpool en av klubbene som har «meldt seg på» til den nye Super League. 2019: Liverpool vant Champions League med seier over Tottenham i 2019. Nå er Liverpool en av klubbene som har «meldt seg på» til den nye Super League. Foto: Sergio Perez / Reuters

Den velrenommerte franske journalisten Julien Laurens antyder det siste i en podkast fra ESPN.

Det samme gjør professor Harry Arne Solberg ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim.

– De har brukt denne trusselen med suksess tidligere, sier professoren til VG.

– De har hele tiden hatt dette som ris bak speilet, helt siden Silvio Berlusconi kom med ideen på 1990-tallet. Og derfor har Champions League gradvis utviklet seg i favør av de fem store ligaene, fortsetter Harry Arne Solberg.

De tolv klubbene som har signert en avtale er Liverpool, Manchester United, Manchester City, Arsenal, Chelsea, Tottenham, FC Barcelona, Real Madrid, Atlético Madrid, Inter, Milan og Juventus. Ligaen vil bestå av 20 lag, 15 av dem skal være faste. Kampene skal spilles i midtuken, mens lagene fortsatt skal spille i hjemlig liga.

Klubbene som etablerer Super League, skal få 35 milliarder kroner på deling fra starten, ifølge Sky og andre medier. Delt på 15 klubber er det 2,3 milliarder kroner per klubb. Hvis vi deler på 12, blir det 2,9 milliarder kroner.

Vinneren av Champions League 2019/20, Bayern München, tjente ifølge Kicker cirka 1,3 milliarder kroner.

Ifølge den kjente fotballøkonomen Kieron O‘Connor, «Swiss Ramble» på Twitter, har de 12 klubbene som til nå har signert for Super League, en samlet gjeld på 65 milliarder kroner. Han hevder også at de tapte nesten 14 milliarder kroner sesongen 2019/20 – til tross for at det var bare de siste månedene som ble påvirket av corona-pandemien.

Den amerikanske banken JP Morgan bekrefter mandag at de finansierer utbryterligaen.

Julien Laurens blir i ESPN-podkasten konfrontert med at denne diskusjonen pleier å komme opp annethvert år – og om det er grunn til å tro at det er annerledes denne gangen:

– Det er annerledes, de store klubbene tar enda et steg mot en superliga. Jeg mener dette er starten på det største pokerspillet europeisk fotball har sett. Vis oss hånden deres, dette her er vår, noen bløffer, sier Laurens – og fortsetter:

– Kanskje disse 12 klubbene bare ønsker seg en respons fra UEFA, at de vil at UEFA setter seg ned med dem og forhandler igjen, at de får en større del av Champions League-pengene. Kanskje de vil ha en ny vurdering av det nye formatet som skal starte i 2024. Dette betyr ikke at det vil bli et brudd og en ny Super League i nær fremtid, det betyr at nå starter en diskusjon igjen. Igjen truer de med å lage sin egen ting, og UEFA truer dem tilbake.

Også den England-baserte italienske journalisten Gabriele Marcotti mener at storklubbene ønsker en større del av Champions League-kaken:

– De 12 innblandede klubbene, pluss et par som ikke har kommet frem ennå, er rammet ekstra hardt av covid, fordi de er mer avhengig av kampdagsinntekter enn andre. De ønsker å ha en større bit av Champions League-kaka, fordi de bidrar med den største delen av omsetningen, poengterer Marcotti i ESPN-podkasten.

Han sier følgende om trusselen om at klubbene kan kastes ut av alle konkurranser – og at spillere kan nektes å spille landskamper:

– Dette er også underskrevet av fotballmyndighetene i England, Spania og Italia, det er også disse ligaene som har makten til å kaste klubber ut, skulle det gå så langt. UEFA sier helt klart at vi ikke har tenkt å legge oss ned, vi skal stå oppreist, og hvis dere vil ha en fight, så er vi klare.

Harry Arne Solberg er skeptisk til om en Super League kan lykkes:

– Ikke minst er det en kulturell forskjell mellom den amerikanske modellen med «hermetiske» ligaer, som Super League er tuftet på, og den europeiske fotballen, der det er mye mer følelser blant publikum. I USA er lagidrett mer underholdning med popkorn og mor og far og barn på tribunen. Vi europeere liker at alle – i teorien – har mulighet til å kvalifisere seg.

– Er det noe positivt?

– Det kan ta bort noe av presset i overgangsvinduene. Nå handler klubber som har mulighet til å komme på Champions League-plass for penger som de kanskje ikke har.

Senioranalytiker Eirik Christian Melle i Danske Bank tror klubbenes håp er at kampene mellom storlagene vil få flere TV-seere globalt, og at det vil øke inntektene.

– Klubbene ønsker en mindre samling lag fordi det vil kunne gi bedre kontroll på lønnstak og sette grenser for overgangssummer. Det er lettere å ha kontroll på når det er færre. Overganger og lønn er en tung andel av kostnadene, sier Melle og fortsetter:

– Klubbene er stadig mer eid av profesjonelle aktører. Det handler om at eierne forsøker å skape et monopol og vri makten vekk fra FIFA og UEFA.