SNAKKER UT: Ada Hegerberg på Lørenbanen blir her filmet av ESPN som lagde en dokumentar om henne. Bilder ble tatt i oktober 2019. SNAKKER UT: Ada Hegerberg på Lørenbanen blir her filmet av ESPN som lagde en dokumentar om henne. Bilder ble tatt i oktober 2019. Foto: Berit Roald/NTB

Hegerberg om NFF i ny dokumentar: – De tok et tog tilbake til 1800-tallet og ble der

Amerikanske ESPN publiserer denne uken en dokumentar om Ada Hegerberg. Der forteller hun om veien mot å bli verdens beste fotballspiller, familien og landslagsbråket.

– Jeg husker at jeg innså at det ikke var samme muligheter for gutter og jenter. Det handler om å bli respektert på likt grunnlag, åpner Hegerberg med på spørsmål om hvorfor hun sa nei til landslagsspill i 2017.

I den 42 minutter lange dokumentaren som VG har fått tilgang til, forteller 25-åringen om alt fra oppvekst, fotballivet i Lyon og mye om forskjellen på kvinner og menn i idretten.

Hun trekker frem eksempler som at kvinnelandslaget fikk ett par med sko, hvor ingen av størrelsene var riktige.

– En fullstendig katastrofe, beskriver hun om nettopp det.

DOKUMENTAR: «My Name Is Ada Hegerberg» slippes denne uken av amerikanske ESPN. Foto: ESPN

– Treneren så på meg og ble stresset

Hegerberg forteller også om en treningsleir hvor både herrelandslaget og kvinnelandslaget var på. Da hadde kvinnene ifølge Hegerberg kvalifisert seg til mesterskap, mens herrene ikke hadde gjort det. Likevel trekker hun frem at det var herrene som fikk spille på de beste banene og fikk de beste fasilitetene.

– Generalsekretæren kom for å se på landslagene, og de sa at de kunne se oss og hørte på det vi sa. «Bravo dere er så flinke» var liksom holdningen. Jeg reiste meg opp, og lurte på hvorfor vi ikke fikk spille på den beste banen ettersom vi var kvalifisert til VM, sier Hegerberg og legger til:

– Treneren ble stresset før generalsekretæren rakk å svare, og dette skulle ikke ha blitt spurt om. Jeg var lei av kritikk tilbake. De mente vi kvinner klagde for mye, og jeg måtte ta et valg: enten være stille eller snakke. Jeg blir mer og mer sint her nå, ler Hegerberg i dokumentaren.

Generalsekretær i Norges Fotballforbund Pål Bjerketvedt har fått lest gjennom kritikken som Hegerberg legger frem i dokumentaren.

– Dette er forhold flere representanter for forbundet har svart ut en rekke ganger tidligere. Jeg har ingen ytterligere kommentarer til en nå mer enn tre år gammel sak, kommenterer Bjerketvedt.

Sjokkert etter pressekonferanse

Etter at Hegerberg hadde tatt sin beslutning, påpeker hun at hun ikke ville gå ut med detaljer av respekt for fotballforbundet. Hun sier at etterspillet av avgjørelsen startet da NFF holdt pressekonferanse om situasjonen.

– Det var et sirkus. De sa det kom som et fullstendig sjokk for dem og at de var veldig overrasket over beslutningen. Gjennom hele landslagskarrieren hadde vi «et miljø hvor alle kunne prate fritt». Men det var aldri slik. Så det burde ikke ha kommet som et sjokk for dem, sier hun.

Hegerberg røk korsbåndet i januar:

Hun påpeker at hun ikke var den eneste som følte på dette, men at hun har respekt for dem som ble værende. Hun trekker også frem at dette aldri handlet om trenere eller spillerne.

– Det handler om et forbund som tenker gammeldags. Det handler om et system. De tok et tog tilbake til 1800-tallet og ble der.

Tror det vil bli husket internasjonalt

I dokumentaren er også et intervju Hegerberg gjorde med Washington Post med. Journalist Steven Goff pratet med henne, og bidro samtidig til dokumentaren.

– Norge kunne kanskje vært en kandidat til å vinne om hun spilte. Det fanget oppmerksomheten til folk, og jeg tror dette var et vendepunkt. Jeg tror folk vil tenke om ti år: «husker du når verdens beste spiller valgte å si nei?» Det krever mye mot for å gjøre det, sier Goff.

I avslutningsscenen på dokumentaren forteller Hegerberg at hun mener fremtiden er lys for kvinnefotball. Hun mener store ting kan skje.

– Vi må snakke for å gjøre endringer. Å være dame er ikke en stopper for å gjøre det man vil i livet.