Jeg var optimist før Viking-kampen, og jeg er ikke blitt mindre optimist etter søndagens oppgjør. Dette Brann-laget kan nå langt, veldig langt.
Det er selvfølgelig for tidlig å si om Brann blir et topplag i år, det er tross alt bare spilt to kamper. Men at Lars Arne Nilsen, og de andre i Brann, har gjort noe riktig siden det heslige tapet i siste serierunde 2019 – mot nettopp Viking – det kan vi fastslå. Brann viser definitivt en annen side ved seg selv. De begynner å bli et godt fotballag, og det begynner å bli et liv.
Det var riktignok ikke all verden vi var vitne til i første omgang av den andre serierunden. Det tafatte presset og den manglende viljen til å gå i angrep, minnet om fjorårets tamme prestasjoner.
Men så våknet Brann, og da så vi noe av det som er positivt annerledes i år, som tendensen til å slå ballen i bakrom, det bakrommet der Branns kjappe angrepsspillere trives aller best. Da Barmen sentret på direkten til Bamba, ble Viking avkledd i løpet av noen få sekunder. Det var et trekk de ikke hadde et motsvar til.
En annen vri på årets Brann-lag, er at backene står høyt og bidrar aktivt i det offensive. Det så vi et nydelig eksempel på ved mål nummer to, da Ruben Kristiansen kom stormende oppover sidelinjen og fikk frispilt Gilbert Koomson. Ruben Kristiansen, som har hatt en imponerende god start på sesongen, var for øvrig også delaktig i Branns første mål mot Haugesund.
Lars Arne Nilsen har gjort taktiske endringer, men aller viktigst er det at han har fått inn de rette typene i laget. LAN-fotball krever sin mann, den er ikke for hvem som helst. Det fikk vi bittert erfare da Brann handlet mye og dyrt sommeren 2018. Det var ikke mange av dem som slo til i Brann-trøyen. Av de syv profilerte kjøpene er det i dag bare Bamba som er fast på laget.
Resten er solgt eller sitter på benken.
I et LAN-system må for eksempel det defensive midtbaneankeret være en ryddegutt. Kantene må være like ivrige begge veier, og keeperen bør være av det offensive slaget.
I år har Nilsen og Soltvedt truffet bedre med kjøp og signeringer. Robert Taylor og Daniel Pedersen er selvskrevne på laget, og Ali Ahamada har allerede gjort keeperplassen til sin. Vegard Forren er utrent og småskadet, men han vil bli en tilvekst om han kommer opp på sitt normale nivå.
Endringene i spillerstallen og de taktiske justeringene har gjort Brann til et bedre fotballag. Fra 1–5 i fjorårets hjemmekamp mot Viking til 3–0 i årets, forteller oss det.
Selv om Brann hadde en litt trøblete første omgang mot Viking, så vant de med letthet. Det nærmeste Viking kom var et elendig straffespark. Det hjalp lite at de hadde ballen mye, det var Brann som var best i de avgjørende situasjonene av kampen.
Strengt tatt så hadde Brann en middels dag på jobben. Tenk hva som vil skje når de har en god dag. Den gode dagen kan komme allerede mot Aalesund. Brann strutter av selvtillit og er i flyten.
Det er ikke usannsynlig at Brann sitter igjen med ni poeng etter tre kamper, tvert imot, det er ganske sannsynlig.
Eller hva tror du?
Hør siste Ballspark her: