– En helt syk opplevelse, sier McGrath til VG.

Den 21 år gamle slalåm- og storslalåmspesialisten fikk prøve seg i super-G for første gang i verdenscupen søndag, og svarte med å slå en rekke langt mer meritterte og rutinerte fartsfantomer.

McGrath ble nummer fem. Det er den beste norske super-G-debuten i verdenscupen noensinne, ut fra VGs undersøkelser – og Norge har som kjent hatt noen store fartskjørere.

Den norske sensasjonen på søndag sluttet heller ikke med McGrath.

To startnummer etter ham kom nemlig Lucas Braathen, som også debuterte i super-G. Han suste inn til syvendeplass.

– Det var nesten ikke til å tro. Langt bedre enn jeg hadde sett for meg, forteller Braathen til VG.

Han og McGrath er like gamle og begge er fra Bærum. De har fulgt hverandre i hvert steg av karrieren. De har også til felles at de enn så lenge satser på teknikkdisiplinene, der de allerede har sikret seg verdenscupseiere.

Og begge har alltid fått høre at de er åpenbare talenter i fart også (super-G og utfor).

Etter rennet søndag var dommen fra Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud klar: Denne debuten viser så stort potensial at duoen kjøre mer i de bratteste bakkene.

– De kommer til å skli inn i fartssirkuset akkurat som de gjorde i teknikk. Her har Aleks og Odermatt (Aleksander Aamodt Kilde og Marco Odermatt, red. anm) to konkurrenter om sammenlagtseieren i verdenscupen etter hvert. For det her var helt rått, sa Aksel Lund Svindal da han gjestet Viaplay-studioet.

– Jeg tror ikke vi har tatt innover oss hvor rå de kan bli, sa Jansrud, som beskriver McGrath og Braathen som to «som har alt».

SEIERSSELFIE: Aleksander Aamodt Kilde vant super-G-rennet, og gledet seg over ungguttas suksess. Foto: Privat

Alpinistenes sportssjef Claus Ryste gir likevel ikke duoen fartsbillett til rennene i italienske Val Gardena om to helger.

– Det er ikke planen, men dagen ga helt sikkert mersmak. Så er det er tett program og trening i perioden. Det er en fantastisk positiv start for de i fart, men så bruker vi å være sånn at å forholde seg til planen er viktig, begrunner Claus Ryste overfor VG.

Planen er at de to bare skal kjøre ett super-G-renn til, og det blir først i mars.

– Men det kan hende vi må re-evaluere den planen, men vi må nesten se det litt an først. Det er et program som vanskelig lar seg kombinere, sier McGrath.

21-åringene har lyst til å kjøre mer super-G når de har fått litt mer erfaring, særlig fordi de vil kjepe om å vinne verdenscupen sammenlagt en dag.

– For å klare det, er du nødt til å kjøre minst tre disipliner, sier McGrath.

Men det koster mye, kanskje særlig for de som ennå er ganske ferske, forklarer de.

Braathen forteller at han bare ved to anledninger i år har fått tid til å trene på super-G. En periode i vår, og på samling med McGrath i tiden rett før helgens renn. Foto: John Locher / AP

– FIS gjør ikke en veldig god jobb i å lage en kalender som passer for folk som ikke vil kjøre bare enten teknikk eller bare fartsdisiplinene. Den blir ekstremt vond å gjennomføre logistikkmessig. Vi ser heller ikke noe initiativ fra FIS til å endre det, sier Braathen.

– Det er likt for alle, men det hadde vært gøy om man på menneskelig vis kunne kommet seg gjennom og kjørt alle grener, legger han til.

Dette er grunnen til at ungguttene er opptatt av å innlemme fartskjøringen gradvis.

Men McGrath drømmer faktisk om å gjøre noe litt uvanlig. Han ser for seg at mot slutten av karrieren er han ferdig med slalåm og blir fartskjører.

– Jeg er klar på at det er det jeg vil. Jeg syns fartskjøring er veldig gøy, sier McGrath, før han understreker at han først har mye han vil gjøre i de tekniske disiplinene.

For Braathen går det fort nok i super-G.

– Du vil aldri se meg kjøre utfor, sier han med et smil.