I dag (torsdag) disputerer Guro Strøm Solli med sin doktorgrad om Marit Bjørgen som den mest suksessrike vinterolympier gjennom tidene.

– Marit hadde kontinuitet i treningen. Hun hadde motgang, men det var hele tiden kontinuitet i treningen. Hun holdt seg skadefri. I 18 år trente hun i snitt 15 timer i uken, sier Solli til VG.

Torsdag sitter hun helt alene på kontoret sitt ved senter for toppidrettsforskning i Granåsen og skal forsvare doktorgraden via videolink.

– Det er 14.000 timer med trening. Og hun har gått distansen Norge halvannen gang i skirenn. Det er respekt, sier Solli.

DOKTORGRAD: Guro Strøm Solli har skrevet doktorgradsavhandling om Marit Bjørgen og hennes vei til suksess. Her fra et seminar for morgendagens skiledere for to år siden. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Aftenposten skrev om funnene i doktorgraden tirsdag. En aktiv barndom med mye lek og utendørsaktivitet og arbeid på gården, flere idretter frem til hun var 18 år. Gradvis økning av trening til 940 timer det året hun trente mest. To periodiseringsmodeller med trening gjennom karrieren, og hun opprettholdt prestasjonsnivået selv om hun reduserte treningen med 15–25 prosent de siste to sesongene i karrieren er noe av det Aftenposten skriver om funnene i doktorgraden.

– Det er ikke den store wow-faktoren eller noen hemmeligheter i treningen. Den største wow-faktoren er kontinuiteten. Marit trente mest fra hun var 30 til 35 år, sier Solli - som er ansatt ved Nord universitet, men disputerer ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU - til VG .

Dette sa Bjørgen da hun la opp under NM del 2 i 2018:

Det har vært stor interesse for Sollis publikasjoner internasjonalt. Doktorgraden har tittelen «The development process of the most successful Winter Olympian in history».

– Det er artig å vite at det er mange som har lagt merke til det. Studiene er lest blant annet på New Zealand, i USA, Finland og Sverige. Marit var en unik utøver, og det er ikke mange som har delt så mye av treningen sin, sier Solli.

Forskeren har hatt full tilgang til treningsdagbøker og har hatt mellom fem og ti intervjuer med Bjørgen.

– Marit har ønsket lykke til foran disputasen, sier Solli.

PÅ LANDSLAGET SAMMEN: Marit Bjørgen og Hilde Gjermundshaug Pedersen smilte etter seier på lagsprint i verdenscupen i 2004, mens Guro Strøm Solli (t.h.) og Ella Gjømle på Norges 2. lag ble nummer ni. Foto: Heiko Junge

Veiledere for doktorgraden har vært professor Øyvind B. Sandbakk og professor Gertjan Ettema ved NTNU og professor Espen Tønnesen ved Høyskolen Kristiania.

Etter VM-suksessen i 2005 hadde Bjørgen tre magre mesterskap, og la om fra trening med mange bolker med hard trening. I OL i 2010 var hun tilbake på topp, og deretter tok hun gull i alle mesterskap. I 2015 ble hun mamma for første gang.

Bjørgen la opp etter OL i 2018, men satser nå mot et comeback i langløp og Vasaloppet.

– 14.000 treningstimer på 18 år. Det er respekt, sier Solli.