Braathen kjørte en fantastisk annenomgang og klatret fra 29. plass til seier – den største opphentingen i verdenscuphistorien.
– Jeg vet at det er mange som alltid har tvilt på valgene til meg og min far. Jeg håper at dette viser at det absolutt viktigste er å gjøre det du vil selv og ha troen på deg selv. For det er ingen som vil deg mer godt enn deg selv. Denne seieren betyr alt, sier Braathen til VG.
Bare 10 år gammel skrev Hokksund-karen og pappa Bjørn Braathen ned en 10-årsplan for hvordan alpinisten skulle bli blant verdens beste. Søndag sto Lucas Pinheiro Braathen for tidenes slalåm-opphenting da han avanserte fra en 29. plass etter førsteomgangen til seier i Wengen-finalen.
– Det er ubeskrivelig. Jeg var jo egentlig på vei hjem etter førsteomgangen med den feilen jeg hadde da. Så fikk jeg informasjon om at det kanskje kunne holde til andre omgang likevel, og det gjorde det. Så tenkte jeg det kunne holde til kanskje topp 20-topp 15. Nå skjønner jeg ingenting. Det var helt utenkelig at det skulle holde hele veien til seier, sier Braathen til VG.
Det er bare ett år siden han skadet kneet stygt i Adelboden og måtte opereres. Deretter fulgte en ni måneder lang opptreningsperiode.
– Dette betyr ekstremt mye. Jeg har egentlig ikke ord for hvor mye det betyr å få betalt for alt arbeidet jeg har lagt ned, sier Braathen.
– Det er like overraskende for meg som alle andre. Men jeg har sett at slalåmen hans har hatt en positiv utvikling i det siste. Det er stort, sier pappa Bjørn Braathen til VG.
Les også: Braathen med sensasjonell triumf
En annen grunn til at seieren betyr så mye, er at alpinisten fra Hokksund (mellom Drammen og Kongsberg), med norsk far og brasiliansk mor, har tatt mange valg i oppveksten som har skilt ham fra jevngamle gutter og jenter. Det har også bidratt til skepsis fra omgivelsene, noe Braathen har fått kjenne på, forteller han.
– Det er ingenting som kan betale seg mer enn med en dag som dette med tanke på alle som har prøvd å stå i veien for prosessen jeg er i og alle som har tvilt på meg. Så har du de på den andre siden, som har trodd på meg. Å vise alle at det er mulig å lykkes, er helt «insane», sier 21-åringen.
– Hvem er det som har tvilt på deg?
– Det har vært folk hele veien. Det er alle du finner i miljøene der du bor og til og med i treningsmiljøene jeg har vært i. Jeg skal ikke gå i for mange detaljer. Men noe av det som er tyngst, er at jeg alltid har vært nødt til å gå mot strømmen og være klokkertro mot den planen jeg og min far har lagt. Når alle sier den er feil, sier vi at den er rett. Det er akkurat de valgene som gjør at det er mulig å ha en dag som i dag, forteller Braathen, før han legger til:
– Jeg tror ikke det er de tingene vi har gjort som har betydd mest, men det at vi har stolt på valgene våre. Jeg er stolt over det.
Pappa Bjørn forstår hva sønnen sikter til.
– Jeg kjenner meg igjen i det han sier. Det er kanskje det jeg har syntes vært mest morsomt å se. 10-årsplanen løp ut etter fjorårssesongen. Vi fikk ganske mye tid til tenke fremover siden han var skadet. Da la vi en femårsplan. Det er den han jobber med nå, og han har tålmodighet til å stå i den også.
Pappa Braathen forteller at den opprinnelige 10-årsplanen inneholdt et mål om å trene 10.000 timer.
– Det er mange veier til mål, og vi har gjort det på vår måte. Vi kjente i ung alder på mengden trening Lucas hadde i de tidligere årene. Vi opplevde at mange mente at det kanskje ikke var spesielt bra. Vi styrte etter 10.000-timersregelen over en 10-årsperiode. Han trente ikke 1000 timer da han var 10 år, men den mengden ble periodisert utover perioden, sier Braathen senior, før han fortsetter.
– Å bytte skigymnas etter ett år når man føler det ikke funker, det er ikke alle som gjør det heller, men det gjorde Lucas.
– Hva betyr det for deg at sønnen din lykkes som nå?
– Som far er det alltid stort å se barna dine lykkes. Vi har jobbet veldig tett sammen i alle år. Det var overraskende i dag, men det er ikke overraskende at han skulle vinne igjen i år. Det har vi hatt troen på. Men dette betyr veldig, veldig mye.
– Og har du vært så beinhard som han har beskrevet tidligere?
– Ha-ha. Det er vanskelig for meg å svare på om jeg har vært så hard. Jeg syns jo ikke det, men det har nok vært perioder hvor han har opplevd at det har vært lite rom for å ikke gjennomføre planlagte treningsøkter. Fra han har vært ganske ung har vi fjernet alle resultatmål og bare hatt ferdighetsmål. I bunnen har det ligget at det har vært nødt til å være sammenheng mellom innsats og målsetting.
– Og da må du ta konsekvensene av det?
– Ja, ikke sant. Det er kanskje der den strengheten han har snakket om er, at vi må gjennomføre det vi har blitt enige om hvis det skal være mulig å nå målene vi har satt. Og han har vært nødt til å ville det selv. Hvis han har ønsket å senke målsettingene vil det være helt i orden for meg, men de har han aldri senket, sier pappa Bjørn Braathen.
Sønnen Lucas får også ros fra lagkameratene Kjetil Jansrud og Leif Kristian Nestvold-Haugen etter løpet.
– Det er helt enormt. Han kommer tilbake fra en skade og vinner en av de store klassikerne. Jeg er så imponert. Det er en vanvittig prestasjon. Han er en ekte «attacking viking», sier Jansrud til VG.
Nestvold-Haugen, som selv er storslalåmspesialist, var ikke med i Wengen, men han så rennet hjemme med barna.
– Da Lucas kom i mål i finaleomgangen, sendte jeg en melding i en intern gruppe vi har på landslaget om at det kom til å bli pallen. Så skrev vi litt mellom hverandre, og da det var åtte igjen, spurte vi om dette kunne holde inn til seier, forteller Nestvold-Haugen til VG og utdyper hvorfor han tidlig fikk tro på den vanvittige opphentingen, som senere viste seg å være slalåmhistoriens aller største.
– Wengen er en vanskelig trasé. Det er vanskelig å finne rytmen. Da Lucas traff så klokkerent som han gjorde, med tidlig nummer, vet du at når det er varmt og sporet blir mykere, så er det mulig. Det var en plettfri omgang. Det viser kapasiteten til Lucas og nivået på landslaget vårt om dagen.
Nestvold-Haugen har vært tett på Braathens strevsomme jobb med å komme tilbake i bakken etter kneskaden i fjor vinter. Han er imponert over jobben unggutten har gjort.
– Han har jobbet beinhardt. Han har vært ordentlig dedikert. At han klarer å klatre til toppen av pallen, er kanskje noe man ikke skulle forvente så fort, men vi vet hva som bor i ham. Jeg vet at han stiller store krav til seg selv. Lucas er en offensiv type. Og nå er han OL-klar. Vinner du et verdenscuprenn, er det ingen tvil, sier Nestvold-Haugen om Braathen.
Hjelp oss å gjøre VG Sporten bedre: Vi er nysgjerrig på hvordan du opplever sportsinnholdet på VG - delta i vår korte undersøkelse her!