To av tre håndballspillere er jenter og kvinner. Det betyr at corona-utsettelsene går ekstra hardt ut over dem, fastslår håndballforbundets generalsekretær.

– Nå er «alt» stengt. Det er i utgangspunktet bare elitehåndballen som får spille, takket være egne protokoller. Til sammen, med yngres og senior, har vi utsatt 27.000 kamper denne sesongen. 15.000 av dem er fra yngres, forteller Erik Langerud.

Han forteller 27.000 kamper tilsvarer at det er 60 prosent nedgang siden samme tidspunkt sist sesong.

– Før jul varierte det kraftig fra kommune til kommune. Noen steder kunne vi ikke spille de fem siste helgene før jul, andre steder gikk det ganske bra.

Langerud forteller at det er store inntektstap som følge av kamper som blir utsatt.

– Heldigvis har vi i Norges Håndballforbund god egenkapital. Vi har vokst de siste fem årene. Men nå er jeg bekymret for hvordan de neste fem årene vil bli.

Det er også dette idrettspresident Berit Kjøll og generalsekretær Karen Kvalevåg peker på i et brev de fredag sendte til den politiske ledelsen både i kulturdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet.

«Norges idrettsforbund har forståelse for myndighetenes behov for å sette inn nye målrettede tiltak når smittepresset øker. Samtidig er vi bekymret for hvilke konsekvenser de nye innstrammingene har for barn og unge som allerede har opplevd en lang periode med nedstengning av idrettsaktivitetene. I den tiden vi nå er inne i, spiller idrettsaktiviteten og tilhørigheten i det lokale idrettsmiljøet en svært viktig rolle i barn- og ungdomstilværelse. De siste innstrammingene oppleves som svært krevende med tanke på å sikre og opprettholde barn og ungdoms møtearenaer på fritiden», heter det i brevet.

Situasjonen i håndballen med 15.000 utsatte yngres-kamper blir spesielt nevnt i brevet til departementene.

NIF-toppene ber om at tiltakene tilpasses smittesituasjonen i de ulike kommunene:

– Selv om de totale smittetallene nå er høye, og må forventes å være det også etter 18. januar, vil sannsynligvis smittepresset fremover være forskjellig i ulike deler av landet. Norges idrettsforbunds primære ønske er at de nasjonale innstrammingene fra 4. januar som særskilt berører barne- og ungdomsidretten, opphører som nasjonale tiltak og eventuelt erstattes av forutsigbare og enhetlige tiltak tilpasset lokale og regionale smitteforhold. Fremtidige tiltak må i størst mulig grad ivareta og sikre vårt felles ønske om både å ivareta smittevern best mulig og samtidig opprettholde et godt fritidstilbud for barn og ungdom, heter det.

– Norges idrettsforbund har forståelse for myndighetenes behov for å sette inn nye målrettede tiltak når smittepresset øker. Samtidig er vi bekymret for hvilke konsekvenser de nye innstrammingene har for barn og unge som allerede har opplevd en lang periode med nedstengning av idrettsaktivitetene.