Ragnhild Mowinckel fylte nylig 27 år, men har allerede kjent på følelsen om at hun begynner å bli gammel. Årsaken er at tre av de største navnene i alpint det siste året har lagt skiene på hylla.

Under VM i Åre i februar takket Svindal og Vonn av med en gigantisk avskjedsfest, og nylig sa Hirscher at også han gir seg som alpinist på toppnivå. Dermed tynnes det ut i rekkene i stjernehimmelen i alpinverdenen.

– Da tenker jeg at jeg begynner å bli gammel, sier Mowinckel til NTB.

– Det er rart, det er jo de man har vokst opp med. Og alle de tre ble jo gode tidlig, så jeg har fulgt med dem lenge. I den «bobleverdenen» vi lever i så tenker man at folk ikke slutter, bare at de bare fortsetter og fortsetter og fortsetter, inntil dem plutselig sier at «nå er det nok». Og da blir det bare sånn «oi, da begynner jeg å bli eldre også».

– Men det er en tid for alt. Og jeg skjønner det, jeg skjønner det veldig godt.

Marcel Hirscher (midten) og Aksel Lund Svindal (t.h.) var i en årrekke blant alpinsportens største stjerner. Her er de sammen med Henrik Kristoffersen. Foto: Anders Wiklund / TT / NTB scanpix

Starstruck

Mowinckel forteller at hun har lært mye av alle de tre som nå er blitt alpinpensjonister. Da Hirscher i september annonserte at han ga seg, la Mowinckel ut en post på Instagram der hun takket østerrikeren for inspirasjonen hun fikk da hun var en ung skikjører. Samtidig la ut moldenseren ut et bilde der hun som 15-åring traff Hirscher.

Til NTB innrømmer Mowinckel at hun den gang var starstruck.

– Veldig. Da sto jeg sikkert og rødmet, men det er en naturlig del av det. Når man er yngre, så har man sine forbilder, de store som man ser opp til. Og plutselig er man heldig og får være en del av det, sier hun og forteller at hun fortsatt kan bli starstruck.

– Hvis jeg vet at noen er gode i noe, og har viet mye tid og krefter for å få det til, da kan jeg bli starstruck. Uansett hva dem driver med.

Ragnhild Mowinckel er blitt en rutinert alpinist. Foto: CHRISTIAN WALGRAM / BILDBYRÅN

Oppnådd drømmer

I disse dager driver Mowinckel med opptrening etter det dramatiske fallet før verdenscupavslutningen i mars, da hun ødela både korsbånd og menisk.

Hun har VM-bronse og to OL-sølv på samvittigheten, men det var ikke gitt at det var Molde-jenta skulle bli. Som 15-åring var hun også en begavet fotballspiller, men måtte velge idrett før videregående skole. Dermed ble det skigymnas, et valg som etter hvert førte henne til landslaget i alpint og livet som toppidrettsutøver.

– Har det livet blitt som du forventet?

– Både ja og nei. Jeg har fått oppnådd drømmer som jeg satte meg da jeg var liten. Og det er noe av det største som har skjedd meg til nå, og som jeg tror kommer til å være noe av det største resten av livet.

Ragnhild Mowinckel sier hun allerede har innfridd alt det hun drømte om da hun var liten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Angrer ikke

– Men så er det mye med dette livet som ingen andre ser, det er mye som er ensformig ved at man trener på det samme hele tiden. Men i det store bildet er jeg veldig fornøyd med at jeg ble toppidrettsutøver. Jeg har ikke så mye å sammenligne med siden jeg aldri har opplevd noe annet, men jeg angrer ikke på det valget i dag.

– Det er dette jeg brenner for, og det er det her jeg vil fortsette med så lenge jeg har muligheten. Så er det ganske enkelt, man føler ikke at man ofrer så mye.

– Hvor lenge ser du for deg at du holder på?

– Ingen kommentar. Den tid, den sorg, ler Mowinckel.

(©NTB)