Kristoffersen uttalte nylig til TV 2 at det går altfor fort og at «storslalåm har blitt til super-G og super-G har blitt til utfor».

Med det mener han at løypene settes med mye mindre sving og med større avstand mellom portene – som øker farten.

VG har gjort et dypdykk i tallene. Vi har sett på alle storslalåm- og super-G-renn fra 2012/13-sesongen. Forskjellene er store og det viser seg at Kristoffersen på ingen måte uttaler seg uten grunnlag.

I storslalåm går det i snitt 4,4 sekunder raskere enn for tre år siden. I super-G går det 5,66 sekunder raskere enn for fem år siden.

Alle løypetider er hentet fra FIS sine sider. Det er ikke regnet med renn hvor start eller slutt er flyttet fra det som er normalt, eller renn som det ikke er sammenligningsgrunnlag på.

Og det finnes noen eksempler på at det går veldig mye fortere nå: Tar man for seg storslalåmrennene i Adelboden er totaltiden over de to omgangene hele 9,64 sekunder raskere enn i fjor.

Går man helt tilbake til 2014, så gikk det 20,85 sekunder tregere enn i år.

Dette er fra samme start til samme slutt, men med et mer åpent løypesett, med mindre sving og med lenger avstand mellom portene.

I de ekstremt raske løypene i Adelboden kom det hele fire skader i år, hvorav to av løperne ble fløyet med helikopter til sykehus.

– Det er de to styggeste krasjene jeg har sett i storslalåm siden jeg kom opp i verdenscupen, sier Henrik Kristoffersen til VG.

Han refererer til amerikanske Tommy Ford og norske Lucas Braathen sine fall. Braathen er ute for sesongen og må operere kneet, mens Ford fikk noen mindre hode- og nakkeskader, i tillegg til en kneskade, som de ennå ikke vet tilstanden på. Også sveitsiske, Semyel Bissig og Braathens beste venn, Atle Lie McGrath, falt. Bissig var heldig og var kun ute i et par dager, mens McGrath må opereres.

– Først og fremst tenker jeg at hvis folk synes det er greit å ha flere sånne krasj, på to dager, så får det være på deres kappe, sier Kristoffersen og fortsetter:

– Lucas er 20 år, og hvis han har røket leddbåndet i kneet, kan det bli ett år før han er tilbake. Og man har også sett tilfeller hvor man ikke kommer tilbake til samme stadiet som man var på før. Det er utrolig synd, og det var ikke hans feil at han falt.

Til tross for de ekstremt raske og åpne løypene, var de innenfor FIS sitt reglement for hvordan løyper skal settes. Kristoffersen er usikker på om han synes reglene ivaretar løpernes sikkerhet.

– FIS kan endre reglene om de ønsker å gjøre det tryggere. Først og fremst burde fornuften styre. Det er en skadeutsatt sport, men man burde prøve å minimere faren mest mulig.

– Setter de løyper med mer sving, sånn at man tar ned hastigheten, så løser man mye av problemet.

– Tror du løypene er satt så åpne for å lage bedre tv?

– Personlig synes jeg det ser kulere ut på TV med mer sving, men jeg tror det gir flere muligheten til å kjempe om de øverste plasseringene, svarer Rælingen-gutten.

Alpinlegenden Marcel Hirscher (31) har kastet seg inn i diskusjonen og støtter oppunder Kristoffersens fortvilelse.

– Det har vært mange skader, og jeg er skremt over det jeg har sett, forteller Hirscher i et intervju med AudiTalk.

Østerrikeren regnes som en av tidenes beste alpinister og har vunnet sammenlagt-kulen i verdenscupen åtte ganger. Han har også vunnet det nå omdiskuterte storslalåmrennet i Adelboden, fire ganger.

– Jeg har alltid kjempet for lavere hastighet i storslalåm, ettersom jeg ikke tror det vil utgjøre noe forskjell for seerne. Når det i dag blir kjørt storslalåmløyper elleve sekunder raskere enn da jeg var med, tror jeg man må starte med å kontrollere hastigheten bedre, for å minimere skadene, forteller Hirscher.

Men det er ikke alle som er like enig med Kristoffersen.

– Jeg mener at det er en del av sporten og det varierer veldig fra sted til sted, sa Aleksander Aamodt Kilde til VG 10. januar.

Bærumsgutten er likevel enig med Kristoffersen i at mer sving kan gjøre at det fremstår tryggere.

– Samtidig er det en sport hvor du skal takle alt. Det er vanskelig å si om skadene som har kommet er på grunn av løypeoppsettet, sa den regjerende sammenlagtmesteren i verdenscupen.

Kristoffersen har 21 pallplasseringer, hvorav fire seiere i verdenscupen, ett OL-sølv og ett VM-gull i storslalåm. Han har kommet topp tre i storslalåmcupen de siste tre årene, hvorav han vant den i fjor.

Men i år har Kristoffersen vært langt unna topplasseringen, og har som årsbeste i storslalåm, en femteplass fra åpningsrennet i Sölden.

Under det andre rennet i Adelboden, kjørte han sitt dårligste storslalåmrenn i karrieren, og kom på 27. plass, 4,5 sekunder bak franske, Alexis Pinturault som vant rennet.

– Jeg kan ikke bare skylde på løypene, for jeg har ikke levert varene selv heller. Jeg skal trene hardt opp mot VM og håper jeg kan forbedre meg der, forteller Kristoffersen.