– Tendensen viser at vi har vært godt fornøyd med boblene, egentlig. Det er mye å spare på det, og det har fungert veldig bra. Noe lærer man av dette, sier sportssjef Petter Andersen i Norges skøyteforbund.

«Dette» er pandemien som tvang Det internasjonale skøyteforbundet til drastiske tiltak for å beskytte sine løpere og stevner mot det hissige covid-19-viruset da det truet med å sette idretten ut av spill. Nå viser det seg at den sterile erfaringen - med flere konkurranser i samme nær hermetisk lukede arena - er så god at den tåler å gjentas.

Det kommer til uttrykk i oppsettet for verdenscupstevnene for hurtigløp på skøyter sesongen 2022/23.

Den starter i Stavanger 11.-13. november, for så å fortsette i nederlandske Heerenveen påfølgende helg (18.-20. november) - før sesongens seks verdenscuper avsluttes med dobbeltstevner to steder:

Canada: Calgary 9.-11. desember og Calgary 16.-18. desember.

Polen: Tomaszów Mazowiecki 10.-12. februar og Tomaszów Mazowiecki 17.-19. februar.

Det er det, seks verdenscuper fire steder - i to verdensdeler - i løpet av tre måneder fra begynnelsen av november 2022 til begynnelsen av februar 2023. Vel å merke med et opphold på åtte uker fra nummer tre og fire til fem og seks.

I det går EM i Vikingskipet på Hamar 6.-8. januar og NM allround to uker etter det.

VM er lagt til Thialf i Heerenveen 2.-5. mars 2023.

– Vi ønsker å ha flere verdenscuper. Åtte til 10 ville vært mye bedre, sier Petter Andersen.

Han forteller at det først og fremst er Nederland som setter en stopper for å øke antall verdenscuphelger. Nederlenderne - med sine rivaliserende sponsorlag - er veldig opptatt av nasjonale mesterskap og konkurranser på hjemmebane.

– Derfor blir det et opphold, som er ugunstig, påpeker Norges sportssjef med tanke på skøytesportens «verdenscup-fri» når alle de andre vinteridrettene kjører på for full musikk.

På grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina tok det lang tid for Det internasjonale skøyteforbundet å få både det ene og det andre på plass. En stund var det snakk om å starte verdenscupsesongen i Calgary først i desember. Petter Andersen sier at han er glad det ikke ble noe av. Han mener også at verdenscupen burde startet i oktober, ikke november som nå, og begrunner det med at det er litt bakpå å liksom vente til vinteren setter inn - så lenge de beste skøyteløperne for lengst er kommet under tak.

I før pandemi-tider har gjerne Asia med Japan, Sør-Korea og Kina stått på listen over arrangører av verdenscupen, sammen med Kasakhstan og nå utestengte Russland. Petter Andersen forteller at Kina «en stund» ville ha to verdenscuper kommende sesong.

KINA NO GO: Ragne Wiklund og Hallgeir Engebråten var godt beskyttet mot covid-19 under Beijing-OL i februar. Bildet er fra et pressetreff i deltagerlandsbyen. Foto: Andreas Hillergren/TT

Men det ønsket har covid-situasjonen i Kina - som arrangerte «covid-fritt» OL i februar - satt en stopper for. Kineserne står fortsatt midt i sin egen kamp mot viruset og er nærmest selvdiskvalifisert fra å invitere til konkurranser med internasjonal deltagelse.

På spørsmål om tilstanden i det norske landslaget, som vant ett gull (lagtempo) og to bronsemedaljer (Håvard Lorentzen 1000 m og Hallgeir Engebråten 5000 m) i Beijing-OL 2022, svarer sportssjef Petter Andersen at løperne er bedre fysisk enn noen gang, og at bredden fra 1000 meter «og opp» er større enn noen gang - og de «planlegger for høyden».

Årsaken er at skøyter etter alt å dømme skal arrangeres i Baselga tusen meter over havets høyde under neste OL, i Italia om tre og et halvt år.

OL-gullvinner, OL-sølvvinner og OL-bronsevinner Håvard Lorentzen (29) har med ett unntak ikke deltatt på alle samlingene med landslaget i sommer. Han har pleiet familien og egentrening hjemme i Bergen.