Ottar Dalset og det Åndalsnes-baserte selskapet Norsk Lotteri ønsker en lisensmodell i det norske spillmarkedet framfor dagens enerettsmodell der kun Norsk Tipping og Norsk Rikstoto får tilby pengespill.
Norsk Lotteri har ved to anledninger søkt Kulturdepartementet om å få konsesjon som spillformidler, men har begge ganger fått avslag med bakgrunn nettopp i enerettsmodellen.
Dermed har Dalset og hans selskap valgt å saksøke staten. Norsk Lotteri hevder det ikke er penger som er motivasjonen, men å bidra til å stanse utvandringen av norske spillere til utenlandske selskaper.
– Motivasjonen er å tilby tilsvarende spill som Norsk Tipping og overføre overskuddet til frivilligheten. Nå er ikke dette et selskap i drift, men den kommersielle modellen vil innebære en høy tilbakebetalingsandel (til spillerne), sier advokat Espen I. Bakken, som representerer Norsk Lotteri, til NTB.
Ny rapport advarer mot å slippe til utenlandske pengespill i Norge
Strid om legitimitet
Sentralt i saken står EØS-avtalen som sier at en enerettsmodell må oppfylle tre vilkår for å være legitim:
Den må oppfylle legitime formål.
Modellen må være egnet til å tjene disse formålene.
Modellen må være nødvendig for å oppnå aktuelt beskyttelsesnivå.
Bakken mener at den norske modellen bryter med disse vilkårene. I sitt innledningsforedrag i tingretten mandag han blant annet at Norsk Tippings markedsføring, der det oppfordres til spill ved at man blant annet lokker med store gevinster i reklamene, bryter med retningslinjene i EØS-avtalen.
Norsk Lotteri mener også at enerettsmodellen ikke er egnet til å oppnå det uttalte formålet om å motvirke negative konsekvenser av pengespill, ei heller til kanalisering av norske spillere fra utenlandske spillselskaper og inn til Norsk Tipping.
Bakken anslår at staten med dagens modell godtar at 60 prosent av det norske spillmarkedet er tatt av uregulerte, utenlandske spillselskaper.
TV-selskapene tilbyr å kutte ned på kasinoreklamen og droppe lokkebonuser
Spillgründere på vitnelisten
Advokat Bakken brukte mye tid på gå gjennom en ekstern rapport fra analysebyrået Oslo Economics fra 2018, som han understreket er den eneste eksterne vurderingen som er gjort av Norsk Tipping siden selskapet begynte å tilby kasinospill på nettet i 2014.
Norsk Lotteri mener denne rapporten viser at Norsk Tipping går utover sine grenser for markedsføring i henhold til EØS. Oslo Economics tar ikke konkret stilling til dette spørsmålet i rapporten, men kommer med følgende advarsel: «Konsekvensen av en for aggressiv spillpolitikk eller markedsføring av enerettsaktørenes tilbud vil være at enerettsregimet ikke oppfyller kravet om «systematisk og konsekvent spillpolitikk». Da vil eneretten ikke anses egnet for å bekjempe spilleavhengighet og sosiale problemer forbundet med spill, og dermed være i strid med EØS-avtalen».
Saksøkerens representanter la også fram erfaringer fra Danmark, der man har hatt en lisensordning i spillmarkedet siden 2012. Erfaringene har vært positive, påpekte advokatfullmektig Line Hoven.
– I Danmark må spillselskapene ha en lisens som er godkjent av myndighetene. Det gjør at man kan utelukke de uregulerte aktørene, og i Danmark er en stadig større del av markedet blitt regulert, sa hun i tingretten.
Professor advarer mot spillavtale: – Som å tilby gratis vodka til en tørrlagt alkoholiker
– Sikrer beskyttelse
Senere i uken skal blant annet spillgründerne Jan Svendsen (Coolbet) og Morten klein (Cherry AB) forklare seg som vitner. Også Norsk Tipping-direktør Åsne Havnelid, avdelingsdirektør Henrik Nordal i Lotteritilsynet og en representant fra Spillavhengighet Norge er blant dem som skal i vitneboksen.
Tirsdag skal statens advokat, Magnus Schei, holde sitt innledningsforedrag. Han kommer til å forsvare enerettsmodellen, som Kulturdepartementet mener er den eneste reguleringsregimet som sikrer ønsket beskyttelsesnivå for spillkundene.
Schei ønsket ikke å kommentere saken mandag ettermiddag, men henviste til sitt sluttinnlegg til tingretten. Der står det blant annet:
«Statens regulering har (...) klart å ivareta ovennevnte formål på en balansert og konsistent måte, herunder å begrense omfanget av spillavhengighet, forebygge kriminalitet og misligheter og hindre at drift av pengespill er en kilde til privat profitt».
Sist et selskap utfordret det norske spillmonopolet i retten, var da den britiske spillgiganten Ladbrokes forsøkte å komme seg inn på det norske markedet i 2008. Det endte med tap. Siden har spillmarkedet forandret seg svært mye, hovedsakelig som følge av den teknologiske utviklingen og den voldsomme oppblomstringen av utenlandske selskaper som tilbyr kasinospill på nettet.