– Det å arrangere fotball-VM er en drøm som går i oppfyllelse, sier Abdullah.
Han har vært tjenestegjort i hæren i 36 år. Nå er han samlet med kameratgjengen gjennom flere tiår i en liten bygning sentralt i Doha.
De har invitert VG på åpningskamp i VM. De byr på falafel og varm te.
Én av dem går inn i naborommet og ber idet dommeren blåser i gang et svært kontroversielt mesterskap i Qatar.
Den godt voksne kameratgjengen er sprekkeferdig av stolthet. Endelig har fotball-VM kommet til Midtøsten.
– Dette kommer til å forandre VM. Det bringer Europa og Qatar nærmere hverandre, mener Nasser (57).
– Før hadde ingen hørt om Qatar. Nå snakker alle om Qatar, istemmer Rashid (63).
Utenfor står det parkert store SUV-er og en Porsche. Gjestfriheten overfor VG er stor denne kvelden.
Kameratene forteller om et samfunn der ingen betaler skatt. Både strøm og vann er helt gratis i Qatar. Og når man gifter seg, så er det vanlig å motta et stykke land.
Så, plutselig: 1–0 til Ecuador.
Så godt som alle reiser seg og går mot døren. De er ikke sinte, understreker én av dem. De skal bare røyke.
– Vi har ikke erfaring på dette nivået, poengterer Rashid.
– Men det kommer med tiden, legger han til.
Qatar er regjerende Asia-mestere. Men forventningene til nummer 50 på FIFA-rankingen er lave foran årets VM.
Migrant-samling
Noen hundre meter unna mennene fra Qatar, har en gruppe migrantarbeidere samlet seg på gaten.
Der ser de på kampen som spilles av fra en liten TV-skjerm på innsiden av en butikk.
Dette er dem som har bidratt til at VM faktisk kan avholdes: Mennene er blant de 2,6 millioner fremmedarbeiderne som holder landet i gang.
Det er en sammensatt gruppe VG snakker med. Én er maler, noen jobber i en elektronikkbutikk, andre jobber for myndighetene. En jobber på havnen.
– Det er fint å se på kampen, sier Dief fra Bangladesh.
Han mener Qatar har fått ufortjent mye kritikk. Selv er han selger og jobber ikke så lange dager, forteller han.
Et gisp går gjennom gjengen idet Qatar roter bort en sjanse foran mål. En av dem som følger sendingen har bodd i VM-landet i syv år. Også han er fra Bangladesh.
– For migranter her er det litt vanskelig, men samtidig er dette en mulighet. Folk kan tjene penger, forteller han.
Helt siden VM ble tildelt Qatar i 2010 har kritikken haglet. Både for påstått korrupsjon og for det som av enkelte menneskerettighetsorganisasjoner har blitt beskrevet som slavelignende tilstander blant landets fremmedarbeidere.
Flere av dem VG snakker med sier at situasjonen i landet er blitt bedre de siste årene, og at reformene som er blitt innført faktisk har hjulpet.
Men litt lenger ned i gaten jobber en nepalsk mann i en kebabrestaurant.
Han viser VG bildet av sønnen sin på telefonen.
– Det er ett år siden jeg så ham sist, forteller han.
Han forteller at han jobber tolv timer hver eneste dag. Det er aldri fri, heller ikke på søndager.
– Det er vanskelig, erkjenner han, før han må haste tilbake på jobb.
Eventyrlig vekst
Vi er tilbake hos pensjonistene fra Qatar.
Kampen går ikke etter planen. Vertsnasjonen skaper knapt en eneste skikkelig sjanse og håpet svinner hen.
Kameratgjengen har kjent hverandre hele livet. På 70-tallet var de tenåringer i Doha. Den gangen spilte de fotball i de støvete gatene utenfor det lille huset vi sitter i.
Nå er de samme gatene omkranset av høye skyskrapere i alle himmelretninger.
– Før hadde vi ingenting. Så fant vi olje og gass. Nå er det alt her, sier Nasser.
– Endringen fra vi vokste opp er helt ufattelig, mener Rashid.
Han er utdannet innen sosiologi ved universitetet i Doha. Nå har han forstått hvordan fotballkampen på TV ender og hvisker nesten forsiktig at han ikke egentlig er så opptatt av fotball som han var den gangen han var ung.
Troen på seier i de kommende kampene mot Senegal og Nederland er visket bort etter en skuffende åpningskamp i VM.
Rashid er mer opptatt av Norge nå. Hvorfor arrangerer ikke dere VM? spør han og forteller om hvordan bekjente dro på studietur til Norge for å lære om olje på 70-tallet.
Kan Norge, Danmark og Sverige komme til å slå seg sammen for å bli sterkere? undrer han.
En migrantarbeider fra Iran serverer varm te og vann til resten av gjengen, og VG, gjennom hele kampen.
– Hva slags fremtid ser du for Qatar?
– En annerledes fremtid. Både sosialt, økonomisk og i relasjon til andre. Akkurat hvordan vet jeg ikke, sier Rashid.
Den norske boikottdebatten rundt VM er fullstendig fremmed, et ikke-tema.
I Qatar er det fest nå. Kritikken fra andre europeiske land er også langt unna, og ikke noe folk snakker om.
– Det er en del land spesielt i Europa som har uttrykt misnøye over at dere er tildelt VM?
– Jeg vet ikke hvorfor. Men vi har et godt forhold til land som England fra gamle dager, og også Frankrike. Jeg tror de båndene bli bare bedre og tettere i fremtiden, sier 63-åringen.
Han er skråsikker på at VM er verdt det for Qatar sin del.
Tross et ydmykende tap i åpningskampen mot Ecuador. Qatar ble historiens første vertsnasjon som taper en åpningskamp i VM.
– Dette var fryktelig skuffende. Men vi er fortsatt stolte over dette arrangementet, sier Rashid.