– Dette vil sette troverdigheten til norsk idrett på spill. Både internasjonalt og nasjonalt, sier Rune Andersen (70) til VG.

Han er styreleder i Antidoping Norge. Men Andersen har også årelang erfaring fra Verdens antidopingbyrå (WADA) i Canada på CV-en sin.

For to år siden ble han belønnet med hedersprisen på Idrettsgallaen.

Nå er han mest av alt forundret og oppgitt.

Bakgrunnen er et forslag fra idrettsstyret om å overføre ansvaret for doms- og appellorganet fra Norges idrettsforbund (NIF) til Antidoping Norge. Forslaget skal stemmes over på idrettstinget i Bergen kommende helg.

Det hele kan kanskje høres trivielt ut. Men forslaget får stempelet «radikalt» av Antidoping Norge.

For siden de allerede har ansvaret for å drive dopingkontroller og påtale i norsk idrett, så reagerer organisasjonen kraftig:

– Det er jo så åpenbart: Det skal være et klart skille mellom dem som kontrollerer deg og dem som dømmer deg. Det som foreslås bryter helt åpenbart med maktfordelingsprinsippet og alt Europarådet har sagt om at utøvere skal få en rettferdig rettergang, sier Rune Andersen.

Han reagerer også kraftig på måten Norges idrettsforbund har jobbet frem forslaget på. Vi skal komme tilbake til det senere i denne saken.

For NIF-styret har en helt annen innfallsvinkel enn i Antidoping Norge.

Uenige

NIF mener at WADA-koden - som er et regelverk for antidopingarbeid over hele verden - er krystallklar på at det er den nasjonale antidoping-organisasjonen som har ansvaret for doms- og appellorganet.

Altså Antidoping Norge her til lands.

TAUS: Berit Kjøll har deltatt i møter og leder styret som legger frem forslaget, men vil ikke svare på VGs spørsmål. Foto: Frode Hansen / VG

Ifølge NIF kan Antidoping Norge gjerne delegere denne jobben til noen andre. Det har aldri vært tanken at de selv skal dømme, hevdes det.

Delegeringen kan for eksempel være til idrettens voldgiftsrett (CAS) i Sveits - eller tilbake til NIF, der ansvaret ligger i dag.

«NIF har vært i kontakt med WADA, og WADAs juridiske direktør har både muntlig og skriftlig bekreftet at det er den nasjonale antidopingorganisasjonen som har ansvaret for etablering av doms- og appellinstansen. NIF mener at utøvelse av det ansvaret Antidoping Norge har etter WADA-koden ikke vil sette norsk idretts troverdighet på spill», skriver visepresident Vibecke Sørensen i en e-post til VG - gjennom kommunikasjonssjef Finn Aagaard.

Kjøll vil ikke svare

VG kontaktet første gang NIF om denne saken torsdag formiddag.

NIF inviterte deretter VG til et orienteringsmøte om saken på Ullevaal stadion fredag. Der møtte ikke Berit Kjøll, men i stedet NIF-advokat Tord Jordet og kommunikasjonssjef Finn Aagaard.

Etter møtet ble VG bedt om å sende eventuelle spørsmål skriftlig på e-post.

VG uttrykte et tydelig ønske om at Berit Kjøll - som har deltatt i både møter og telefonsamtaler med Antidoping Norge - skulle besvare spørsmålene. Det ønsker ikke idrettspresidenten å gjøre. Hun peker i stedet på Vibecke Sørensen - ifølge Kjøll fordi Sørensen skal fronte forslaget for idrettstinget.

SVARER FOR NIF: Visepresident Vibecke Sørensen - her i midten - skal fronte saken på idrettstinget. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

– Rune Andersen bruker ord som «forunderlig», «underlig» og «alvorlig for norsk idrett» om denne saken. Hva tenker du om det?

– Jeg deler ikke den oppfatningen. NIF arbeider for å etablere en rolle- og ansvarsdeling som er i samsvar med WADAs regelverk og de forpliktelser Antidoping Norge og NIF har, skriver Vibecke Sørensen.

Vi hopper tilbake til Antidoping Norge.

Der er man slett ikke enig i NIFs påstand om at WADA-koden sier at det er Antidoping Norge som har ansvaret for doms- og appellorganet.

– Det står bare at dersom det ikke foreligger andre løsninger, så skal antidoping-organisasjonen sørge for at det finnes et domssystem. Men ikke at det ansvaret skal ligge hos oss, sier Rune Andersen.

Han mener at nyansen er avgjørende for uavhengigheten til Antidoping Norge, og for troverdigheten til hele systemet.

Tidlig på 2000-tallet var Andersen «hjernen» bak regelverket - kalt Wada-koden - som det snakkes om i denne saken. Senere har han revidert regelverket to ganger mens han bodde i Canada.

Frykter for uavhengigheten

Andersen mener intensjonen bak ordlyden primært handlet om å legge ansvaret hos antidopingorganisasjonene siden idrettsorganisasjoner og regjeringer over hele verden er av svært ulik karakter.

Noen måtte tildeles et overordnet ansvar, sier han.

– Det betyr ikke at vi skal stå ansvarlig for doms- og appelorganet. Vi ville vært i lomma på idretten dersom vi skulle være ansvarlige, mener Andersen.

– NIF sier at dere bare kan delegere ansvaret tilbake til dem inntil videre. Er det ikke så enkelt?

– Nei. Vi er helt enige om at det beste vil være et system som er mer uavhengig av både idretten og antidopingorganisasjonene, men denne saken bør avventes til kulturdepartementet er ferdig med sitt arbeid med en ny antidopinglov, sier Andersen.

Her dukket det opp en ny frustrasjon hos Antidoping Norge: Måten denne saken har blitt håndtert på de siste månedene.

HEDRET I 2021: Erna Solberg og Rune Andersen på idrettsgallae for to år siden, da Andersen ble hedret for sitt arbeid. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Det er helt underlig, mener antidoping-nestoren.

Under orienteringsmøtet med VG på Ullevaal stadion, så la NIF frem dokumentasjon på hvordan partene har møttes og diskutert over en lang periode.

NIF mener Antidoping Norge ikke har noen grunn til å føle seg ført bak lyset. Tvert imot.

I Antidoping Norges lokaler, et par steinkast unna, er man helt uenig.

– Dette arbeidet er kjørt fullstendig over hodet på oss. NIF har snakket om dette i møter. Vi har vært invitert og sagt at vi er uenige i at vi skal ha ansvaret for doms- og appellorganet. Men vi var aldri informert om at det ble fattet et vedtak i idrettsstyret 13. desember, og vi ble aldri informert om at denne saken lå i sakspapirene til idrettstinget, sier Rune Andersen.

– Hvorfor skal dette rushes nå? Departementet har jo allerede varslet et arbeid knyttet til dette spørsmålet, legger han til.

KUD ber om tid

Kulturdepartementet er nå koblet på diskusjonene mellom NIF og Antidoping Norge. Departementet har allerede holdt et formelt møte i sakens anledning.

I et brev datert så sent som 12. mai understreker departementet at antidopingarbeidet i Norge er et trepartssamarbeid.

Altså at NIF, Antidoping Norge og kulturdepartementet må samarbeide om disse spørsmålene. Det legges også til grunn, heter det i brevet, at dagens ordning er innenfor regelverket til WADA.

«Idrettsstyrets forslag til vedtak har direkte innvirkning på ADNOs ansvarsområde og organisering av antidopingarbeidet i Norge. Dette er bakgrunnen for departementets henvendelse» heter det tidlig i brevet.

DOMSUTVALGET: Her er Therese Johaug foran sin sak i domsutvalget i NIF i 2017. Det er dette utvalget som NIF nå vil gi videre til Antidoping Norge, og som de mener deretter kan delegeres tilbake til seg selv eller andre. Foto: Helge Mikalsen / VG

Deretter skriver kulturdepartementet at de jobber med å utarbeide behovet for en ny antidopinglov i Norge. Og at problemstillingen som er omtalt i denne saken vil være en del av dette arbeidet.

«Departementet er følgelig av den oppfatning at det ikke er tidskritisk å gjøre endringer på dette området», heter det i brevet, som er signert ekspedisjonssjef Lars Audun Granly og avdelingsdirektør Per Kr. Aasmundstad.

De skriver også at en utredning og eventuell høring om ny antidopinglov vil være klar våren 2024, og at det er et behov for et mer uavhengig doms- og appellorgan.

«Departementet vil bidra til etablering av slike organer», heter det i brevet, som understreker viktigheten av at alle er kjent med innholdet i brevet før et vedtak fattes.

Likevel står altså temaet på sakslisten før helgens idrettsting i Bergen.

De to partene er uenige om det aller meste.

STYRER VERDENS ANTIDOPINGORGANISASJONER: Antidoping Norge er underlagt WADA i Canda, der Rune Andersen jobbet i 12 år. Foto: © Christinne Muschi / Reuters

Begge peker på WADA

For mens Norges idrettsforbund mener at WADA har bekreftet at doms- og appellorganet skal ligge hos Antidoping Norge, så svarer Antidoping Norge med samme mynt:

Organisasjonen hevder at de har en bekreftelse fra WADA om at dagens system er innenfor regelverket. Og at det derfor ikke er noen grunn til å vedta en endring før kulturdepartementet har landet en ny lov.

«Vi er ikke kjent med at WADA har foretatt noen vurdering av «dagens ordning» i form av hvem som har etablert domsfunksjonen på nasjonalt nivå og på hvilket grunnlag», skriver Vibecke Sørensen i NIF i en e-post til VG, gjennom NIFs kommunikasjonsavdeling.

«NIF er selvsagt åpne for å diskutere hvordan oppgavene løses på en ansvarlig måte i påvente av en nasjonal lovregulering av antidopingarbeidet, som vi forstår sannsynligvis vil være på plass innen 2025», legger hun til.