Der gikk nemlig et klart flertall inn for at Norge skal jobbe for at idrettsutøvere skal kunne markere politiske standpunkter på seierspallen og i forbindelse med konkurranser.

– Vi hadde håpet at de skulle sløyfe det punktet, sier Uhrenholdt Jacobsen til VG.

– Vi er alle enig om målet i enden – men uenige om virkemidlene, sier hun. Astrid Uhrenholdt Jacobsen er medlem av IOCs utøverkomite og dermed også IOC-medlem.

Det var allerede høsten 2020 at utøverkomiteen i Norges Idrettsforbund ble enige om at de ikke ønsker å åpne for politiske markeringer på seierspallen eller under seremoniene i OL. Dette er i dag forbudt etter regel 50 i IOC-charteret.

Men da idrettstinget for et par helger siden vedtok en ny internasjonal strategi, kom Astrid Uhrenholdt Jacobsen og hennes støttespillere i mindretall. De fikk knapt en tredjedel av stemmene for sitt forslag om å fjerne følgende formulering:

«Norsk idrett vil ikke sanksjonere mot utøvere som gjennomfører markeringer for menneskerettigheter, inkludering og likeverd i forbindelse med konkurranser, seremonier eller på seierspallen, og som konsekvens av dette, gå i dialog med andre aktører om justeringer av regelverk for dette».

– Blir det et press på utøverne om å mene noe?

– Det er ingen tvil om at det blir et press på utøverne. Det er blant annet dere i media en betydelig del av. Vår holdning kommer også at respekt for våre internasjonale kolleger som ikke har samme frihet som vi har. Det er lett å tenke at dette er en god idé, men i praksis vil det bli vanskelig å sette rammer for hva som er innenfor og hva er utenfor. Det er også snakk om arenaer der vi ikke kan svare for oss, fordi det er bare bilder som overføres på TV.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen fikk blant annet motbør fra Norges to mektigste særforbundspresidenten, Terje Svendsen og Erik Røste, som begge mente at NIFs forslag måtte vedtas som det sto, inkludert punktet som utøverne er mot.

– Idretten må møte samfunnets nye forventninger, sa fotballpresident Terje Svendsen fra talerstolen.

– Vi må utvikle oss i tråd med storsamfunnets forventninger. Selv om vi beveger oss inn i krevende landskap, må vi ta et omfattende ansvar. Vi er stolte over at våre spillere i fotballen har stått frem og vist hvilken kraft de har. Uten dem hadde vi ikke fått med andre nasjoner.

– Det er ingen plikt, men det er en mulighet, fortsatte fotballpresidenten.

Også Erik Røste var opptatt av samfunnets «nye forventninger» til idretten.

– Det forventes at vi har en mer aktiv rolle, også internasjonalt. Det forventes at vi tar et samfunnsansvar ut over oss selv. Det er ikke mulig å frigjøre idretten fra politikken.

Røste innrømmet at han hadde endret syn i Uhrenholdt Jacobsens bønn til idrettstinget:

– Jeg har stor respekt for det Astrid og de aktive mener, men det forventes at vi tar et samfunnsansvar. Det er ikke mulig å frikople idretten fra politikken, selv om idretten skal være nøytral.