– Eksakt hva det er, er jeg ikke helt sikker på, svarer han på spørsmål fra VG om årsaken til at han har hatt vanskelig for å komme seg ned i startposisjon – og at det antagelig er årsaken til at han ikke har fått opp farten på sprintdistansens første hundre meter.
Det var Håvard Lorentzens mangeårige gulltrener Jeremy Wotherspoon som i et intervju publisert på skøyteforbundets hjemmeside 31. januar fortalte at den regjerende olympiske mesteren – og sølvvinneren på 1000 meter – fra Pyeongchang 2018 innimellom har måttet bale med litt stivhet i korsryggen.
– Det har vært noe som har plaget meg av og på gjennom hele år (sesongen), fra vi begynte å gå på skøyter i høst og frem til nå, sier Håvard Lorentzen i intervjusonen i Beijings deltagerlandsby torsdag – to dager før 500-meteren.
– Er det grunnen til at du har hatt svakere første hundre meter?
– Ja, det kan være en av grunnene til det. I forrige sesong hadde jeg raske, stabile åpninger. Så jeg har vært litt overrasket over at jeg har hatt såpass svak første hundre, mens alt det andre har fungert veldig bra. Toppfarten har vært veldig god i år. Jeg har den raskeste runden (100-500 m) som er gått i sirkuset (v-cupen) i år, svarer han.
– Det har vært veldig dårlige åpninger. Jeg har knapt vært nede på 9,8 (9,7 da han tok OL-gull). Da blir det vanskelig når andre åpner på 9,3. Skal jeg hevde meg her, må jeg få en god åpning.
Lorentzen føler at han har ryggen under kontroll nå.
– Løp hyppig etter hverandre, det er da jeg merker det. Jeg sto over et testløp her. Det ble litt stivt etter noen treninger på Hamar. Den lange reisen gjorde det ikke bedre. Men det føltes bra på isen i går (onsdag), og dagen før det, forteller Håvard Lorentzen, som sammen med samboer fikk datteren Emile 25. november.
– Er du avhengig av daglig behandling?
– Ja, jeg får behandling når jeg ber om det. Jeg tøyer det opp og bruker ekstra tid under oppvarming. Selv om jeg ikke er gammel, merker jeg på kroppen at jeg er blitt litt eldre, svarer han.
Den innimellom stive ryggen er ikke til mer besvær på 500 meter enn 1000 meter. Det er når han har skullet sette starten, det vil si gå ned i posisjon for å reagere kjappest mulig på startskuddet, at problemet har meldt seg.
– De første løpene i høst måtte jeg bruke lang tid på å komme meg ned i startstilling. Jeg kunne liksom ikke gå ned (i den) i vanlig tempo. Det gjorde litt vondt, forklarer han.
Håvard Lorentzen mener syv til åtte løpere kan vinne OL-gullmedaljen på 500 meter. Hvis han må plukke ut tre løpere som med størst sannsynlighet vil havne på topp, peker han på Japans Tatsuya Shinhama (25), Canadas regjerende verdensmester Laurent Dubreuil (29) og hjemmehåpet Gao Tingyu (24) – som tok bronsemedaljen for fire år siden.