ULLEVAAL (iTromsø): Pasningen fra den sentrale midtbanespilleren kom inn bak forsvarslinja til det andre laget. En lyslugget gutt kom løpende, helt ut av ingenting, mot voksne motstandere. Det var ikke første gangen Marcus Holmgren Pedersen hadde tatt seg akkurat hit, og de på sidelinja var i ferd med å få oppmerksomhet om at noe skulle komme til å skje.

Denne scenen så jeg i juni 2018 på Stakkevollan stadion, en kunstgressbane nord på Tromsøya som sjelden omtales i store ordelag. Her var TILs B-lag, bestående av en rekke juniorer på besøk hos det langt mer voksne hjemmelaget, som hadde nok med å henge med i svingene når unggutta satt fart i vårkulden du ofte finner nordpå. For de fleste var denne lokale 4.-divisjonskampen glemt like fort som den var spilt.

Selv var jeg ikke der for å se på Holmgren Pedersen. Tvert imot var det et annet TIL-talent som denne gangen var av større interesse. Sigurd Grønli trente mye med A-laget, og debuten hans var bare noen uker unna.

LANDSLAGSSPILLER: Marcus Holmgren Pedersen (nummer to fra høyre) varmer opp før mandagens landskamp mellom Norge og Montenegro. Her jogger han sammen med Martin Ødegaard og Fredrik Bjørkan. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Drøye tre år senere, mandag kveld, satt jeg øverst oppe under taket på pressetribunen på et fullsatt Ullevaal for å se Norge mot Montenegro. Den samme lyshåra gutten har byttet ut ukjent tilværelse med VM-jakt for det norske landslaget. Her er det ikke lenger snakk om å bare å drømme om en tilværelse de aller færreste gutter og jenter er forunt.

Men det var realiteten i det Marcus Holmgren Pedersen stod utenfor 16-meteren i det Norge fikk et hjørnespark rett før halvtimen var spilt. Frustrasjonen var begynt å anes blant de 27.000 forventningsfulle rundt gresset. Bare tre dager hadde gått siden Norge tross alt hadde spilt sterke 1–1 borte mot Tyrkia, og tilskuerne ønsket mer. De var kommet for å se mål, underholdning og et norsk lag som først og fremst skulle vinne.

De skulle snart få slippe jubelen løs. Ballen havnet ut til nettopp der Holmgren Pedersen sto. Han svingte ballen mot bakre stolpe, der Stefan Strandberg headet ballen tilbake i feltet. Der var ingen, bortsett fra Moi Elyounoussi, som enkelt kunne heade ballen i mål, til det som skulle bli den avgjørende scoringen i 2-0-kampen.

INGEN OUTSIDER: Marcus Holmgren Pedersen (til venstre) på vei mot resten av lagkameratene etter at Norge hadde avgjort til 2–0 på overtid mot Montenegro. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Det skjer med jevne mellomrom at unge spillere får sjansen, tar den og begeistrer, både på klubblag og landslag. Denne høsten er Pedersen kanskje den heteste av dem. «Norges nye stjerneskudd» skrev rettighetshaver TV 2 i et intervju noen timer før kampstart. I saken er de blant annet inne på hvordan Pedersen evner å ha like stor hurtighet de siste 10 minuttene, som de første 10.

Karrieren har i det hele tatt satt enorm fart siden han ble solgt fra TIL i februar 2020. Rett inn på daværende seriemester Molde, og i sommer solgt videre til den nederlandske storklubben Feyenoord, der han også har gått rett inn på laget. I pausen på landskampen fikk jeg flere spørsmål fra nysgjerrige om hva som foregikk i TIL, da Holmgren Pedersen var der. «Hvorfor spilte han ikke mer?».

Mange som følger TIL spør seg det samme. Dette er altså spilleren som startet fire kamper i 2019-sesongen, den siste på 16. mai mot Bodø/Glimt på Alfheim. Etter det hadde han noen skadeperioder, men ble i stor grad benket til fordel for Juha Pirinen, en finsk spiller som skuffet stort i TIL.

Undertegnede og andre selverklærte «fotballeksperter» bommer nok vel så mye som vi treffer på antakelser, spekulasjoner og spådommer om enkeltspillere. Men i tilfellet med Marcus Holmgren Pedersen var det nesten umulig ikke å se at det var noe meget spennende på gang.

Rune Robertsen, sportsredaktør og kommentator, iTromsø Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Slik så ikke daværende trener Simo Valakari på saken. For der TIL-akademiet hadde utviklet en spiller med ekstrem fart, fikk Marcus heller beskjed om å være mer opptatt av å holde ballen i laget, kontra å utfordre på samme måte som alle har sett han gjøre på landslaget i høst.

– Jeg avskrev han totalt, sier Jonas Johansen og ler godt.

I 2018 og 2019 jobbet han med Holmgren Pedersen i jobben som spillerutvikler for TIL B. I 2017 hadde Johansen sin siste sesong som profesjonell fotballspiller, og i en B-lagskamp for Gutan, kom en beskjeden gutt fra Hammerfest inn på banen.

– Etter å ha spilt sammen med han de første minuttene, tenkte jeg at han aldri kom til å bli noe. Jeg tok så grundig feil, sier Johansen.

Han forteller om en læringssøkende gutt som ønsket å bli proff. Og satte seg mål på veien for å bli det. Bli bedre 1 mot 1 defensivt, slå ordentlige innlegg og lære å ta innkast var tre sentrale punkter.

Marcus har bygd sin karriere på å utvikle det han er god på, sier Johansen.

Og er inne på noe sentralt. Det blir lett å se etter feilene hos unge spillere, kontra å se etter hva de virkelig kan utvikle.

På TILs A-lag ble han uansett ikke satset på, og da han dro til Molde, fortalte han om dårlig oppfølging fra trenerteamet. Her har TIL tatt grep for å unngå at noe slikt skjer igjen. Tross alt er utviklingen og identifiseringen av hvem som er de neste A-lagsspillerne i TIL mye av kjernen i klubbdriften.

Marcus Holmgren Pedersen måtte bort fra TIL for å lykkes. Den historien bør ikke fortelles på liknende måte, når neste talent kommer opp.