Han tok individuelt VM-gull på 10-kilometeren (klassisk) i Falun-VM i 1993. Det ble også tre VM-gull og ett OL-gull på stafett.

Sture Sivertsen fra Leirådal var en del av det sterke norske langrennslandslaget på 90-tallet. Men til Adresseavisen innrømmer skihelten at han gjennom hele karrieren hadde én stor utfordring: Konkurranser i høyden.

– Kroppen responderte veldig bra på høydetrening. Jeg var nok en av skiløperne som hadde aller best utbytte av det. Men når vi skulle konkurrere i høyden, slet jeg bestandig. Jeg taklet det rett og slett ikke, sier Sivertsen.

I 1992 var det OL i Albertville (Frankrike). Langrennsøvelsene ble avviklet i landsbyen Les Saisies, som ligger rundt 1600 meter over havet. Den gangen var Sivertsen med som reserve.

– I ettertid er jeg glad jeg ikke fikk konkurrere der. Jeg var vel aldri noen superoptimist foran konkurranser i høyden, sier han om OL i 1992.

Johannes Høsflot Klæbo og de andre norske skistjernene planlegger flere høydeopphold før OL i Kina kommende sesong. Foto: Richard Sagen

Frykter problemer

Neste vinter er det OL i Beijing. Allerede har Olympiatoppen varslet en ekstrem kontrast for Johannes Høsfløt Klæbo og de andre norske skistjernene. Mens det var flott påskevær og nesten trønderske sommertemperaturer i Oberstdorf, som ligger rundt 800 meter over havet, kan skiløperne forvente seg noe helt annet i Kina.

Olympiatoppen har finstudert værdataen for OL-byen og de aktuelle områdene rundt. De nordiske grenene skal avvikles på 1700 meter over havet. Der kan man ifølge vinteridrettssjef Helge Bartnes vente seg temperaturer ned mot −25 grader og sterk vind.

– Jeg ser ikke bort ifra at noen av skiløperne får problemer der. Enkelte får det ikke til i høyden. Slik er det bare, sier Sivertsen.

– Det viktigste for de norske stjernene er å få nok døgn i høyden før OL. De må være veldig godt akklimatiserte. Men det er de nok fullt klar over. Norge har historisk sett vært veldig god på alt som omhandler høydetrening.

Sture Sivertsen er gårdbruker på hjemgården i Leirådal. Bildet ble tatt under en større reportasje i Adresseavisen tidligere i vinter. Foto: Richard Sagen

– En utfordring

Johannes Høsflot Klæbo, som tok tre gull i Oberstdorf, er et av Norges aller største gullhåp i Beijing. Byåsen-løperen har knapt trent i høyden i sin skikarriere. Morfar Kåre Høsflot har varslet flere høydeopphold før OL i Beijing.

Før Oberstdorf-VM ladet Klæbo opp i Norge. Det mener morfar er totalt uaktuelt før OL:

– Det blir en utfordring. Vi er nødt til å legge inn høydeopphold før OL. Derfor må vi komme oss ut av landet. Det holder ikke å være i Norge.

Sivertsen forteller om mye høydetrening sammen med det norske landslaget på 90-tallet. For ham ble det få kvalitetsøkter (treningsøkter med høy intensitet) i høyden.

– Vi var veldig mye på høydetrening, men jeg kjørte de fleste kvalitetsøktene i lavlandet. Kroppen fungerte ikke så høyt opp, og da følte jeg ikke det var noe poeng i å trene hardt. Derfor ble det mye rolig trening på de oppholdene. Men det fungerte veldig bra i periodene etter høydeoppholdene. Alle de beste testresultatene mine kom etter en tur i høyden, sier han.

– Jeg har bestandig hatt lave blodverdier. Det kan ha en sammenheng med høydeutfordringene. Og kanskje produserte jeg ekstra mange røde blodceller (frakter oksygen i blodet) på grunn av de lave verdiene mine.

Men fortsatt vet ikke Sivertsen helt sikkert hvorfor han aldri fikk det til å klaffe i høyden.

– Jeg har vel aldri fått et konkret svar på det. Men det er mulig det er enklere å finne ut av slikt i dag enn det var den gangen, sier han.