– Jeg ble litt slått i bakken av å møte ham, for å være ærlig, sier tidligere New York Cosmos- og Start-spiller Stokkelien (32) til VG.

Sørlendingen møtte den avdøde fotballegenden ved flere anledninger i den amerikanske klubben.

– Første gang jeg møtte ham var i Dubai kun noen få dager etter at jeg signerte for Cosmos. Da var vi på treningsleir der, og på selveste bursdagen min kom han inn og ønsket oss lykke til, forteller Stokkelien.

Den tidligere spissen spilte i New York fra 2014 til 2015.

Péle tilbrakte nesten hele fotballkarrieren i brasilianske Santos (1956–74), men avsluttet som spiller etter tre år i New York Cosmos (1975–77).

– Selv om han var en liten mann, var han likevel så stor. Man følte den tilstedeværelsen rundt ham. Det var en helt spesiell aura. Det er sikkert på grunn av alt man har sett av ham fra før og alt han har oppnådd, men det var veldig spesielt.

DEBUTEN: Pelé presenteres foran 73,669 tilskuere foran New York Cosmos-debuten i 1977. Foto: RFS / Ap

– Han var en veldig hyggelig og ydmyk mann, slik jeg oppfattet ham. Samtidig syntes jeg litt synd på ham. Han hadde begynt å dra på årene allerede for ti år siden, og han hadde sikkert et «entourage» med sikkert 25 mann som var med ham til enhver tid.

– Det virket nesten som om han var en maskot som skulle gå rundt og bli vist frem overalt. Jeg har aldri sett lignende, legger Stokkelien til.

Tidligere landslagskaptein Hallvar Thoresen (65) spilte i den stjernespekkede krigsfilmen «Escape to Victory», sammen med Pelé, Sylvester Stallone, Michael Caine og tidligere verdensmestere i Bobby Moore (England, 1966-VM) og Osvaldo Ardiles (Argentina, 1978-VM.

– Den kommer gjerne i jula i reprise, gjør den ikke det? Den er blitt en klassiker den filmen, sier Thoresen når han mimrer om tiden med Pelé.

STJERNEGALLERI: Disse fotballstjernene var med i «Escape to Victory» sammen med skuespillerne Sylvester Stallone og Michael Caine. Bak fra venstre Russell Osman (Ipswich og England), Paul Van Himst (tidligere belgisk landslagsspstjerne), Mike Summerbee (Manchester City-legende), Sylvester Stallone, John Wark (Ipswich og Skottland), Kazimierz Deyna (Manchester City og Polen), Søren Linsted (Twente). Foran fra venstre Hallvar Thoresen (Twente og Norge), Osvaldo Ardiles (Tottenham og Argentina), Michael Caine, Pelé, Bobby Moore (kaptein da England vant VM i 1966) og Co Prins (eks Ajax og Nederland). Foto: Courtesy Everett Collection/Everett Collection

Thoresen husker brasilianeren først og fremst som en enorm utadvendt person.

– Han var alltid veldig blid og snakket med alle. Som personlighet var han veldig lett å like. I tillegg drev vi og spilte fotball da vi hadde pauser, og da så at du han var noe helt spesielt.

Filmen fra 1981 handler om allierte krigsfanger under 2. verdenskrig som forbereder seg til en fotballkamp mot det tyske landslaget i nazi-okkuperte Paris.

– Hang du med Pelé på fotballen?

– Han var desidert den beste spilleren, for å si det sånn. Du så touchen, og det var som så fantastisk med ham – som jeg ikke har sett noen andre i verden ha – var at han var like god med venstre og høyre. Om ballen kom fra den eller den vinkelen betydde ikke noe for hans presisjon, reflekterer mannen fra Larvik.

– Mottak, skudd, dribling med begge bein ... vendinger begge veier, altså han var helt unik. Det har jeg aldri sett noen andre ha.

SPEIDER: Den dag i dag er Hallvar Thoresen fotballspeider for den nederlandske klubben PSV Eindhoven. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Den nåværende PSV-speideren ler i noen sekunder da han får spørsmålet om hva han lærte mest av fra Pelé.

Etter litt betenkningstid svarer Thoresen:

– Jeg fikk bekreftet det jeg hadde sett på TV mange år tidligere – at de ferdighetene han hadde var helt ekstreme. Det gir inspirasjon til å trene og forsøke å utvikle noe lignede selv da, sier Thoresen som var 24 år da filmen ble lansert.

– Var det noe han lærte av deg?

– Nei, det tror jeg ikke.