Ullevaal Stadion-speakeren ropte ut navnet hennes. Publikum applauderte. Anna Jøsendal sprintet ut på gresset.
Disse sekundene, mot New Zealand lørdag, var hennes første som landslagsspiller. Det var kulminasjonen av hardt arbeid tross frustrerende motgang.
– Hun har en veldig fin historie, sier hennes tidligere trener Nils Lexerød.
For ikke lenge siden fryktet nemlig Jøsendal at karrieren kunne være over. Og for et halvt år siden var det aller verst.
Alt i potten
Det har vært mange vonde stunder, øyeblikk der Anna Jøsendal har fryktet at karrieren skulle rakne. Da har tankene av og til gått til hvor mye hun har satset.
For omtrent alt har gått i potten. Hun skulle bli fotballspiller. Tidligere J19-landslagstrener Nils Lexerød beskriver henne som «veldig dedikert».
Hun vokste opp i Odda på Vestlandet. Ada Hegerberg ble et forbilde. Hun hadde jo allerede kommet fra et lite sted, og lyktes.
Jøsendal kunne stå over klassefester. Hun sto aldri over treninger. Da vennene dro på fest, var Jøsendal hjemme og restituerte.
– Jeg vil ikke si at jeg har ofret noe, for det er jo verdt det, men har liksom lagt litt rette og gjort det jeg føler jeg må gjøre for å komme videre, sier Jøsendal.
Starten på marerittet
Alt det harde arbeidet ga resultater.
Anna Jøsendal (21) ble lagt merke til. Hun steg oppover i fotballpyramiden. Kretslag, landsdelssamlinger og så J15-landslaget.
Hun var én av de unge jentene Norges Fotballforbund tidlig identifiserte, én som lå godt an til å nå toppen.
Hun debuterte for Avaldsnes i Toppserien som 16-åring. Men så, i 2019, var det plutselig noe som ikke stemte.
Etter å ha kommet hjem fra J19-EM, begynte hun å kjenne smerter i lysken. Men hun sa ikke fra. Hun ville jo spille. Og smertene ble verre og verre.
Det endte med 10 måneder uten fotballkamper. Og marerittet hadde bare så vidt startet.
Avaldsnes-karrieren endte i tårer
Årsaken var en stressreaksjon i den såkalte pubisen, der lysken fester seg.
Denne skaden, og varianter av den, skulle forfølge Anna Jøsendal. Akkurat i det hun trodde den var borte for godt, kom den tilbake igjen. Det har vært mange blytunge tilbakeslag.
– Det går skikkelig inn på meg. Det er dette jeg driver med, det jeg tenker på hele tiden. Så når sånne smeller skjer, er det skikkelig tøft, sier Jøsendal.
Når hun først fikk spille, boblet det over av talent og spilleglede. I 2020 rakk hun å score åtte mål for Avaldsnes, selv om hun kun spilte 13 kamper.
Sesongen endte i september. Smertene i lysken kom snikende under en kamp mot Rosenborg. Til slutt ble de uutholdelige. I sin siste kamp for Avaldsnes forlot hun banen i tårer.
Den verste stunden
Jøsendal hadde vist nok til å bli snappet opp av Rosenborg. Der har hun vært i fyr og flamme denne sesongen, og vist seg verdig Martin Sjögrens landslagstropp.
Utrolig nok er det bare et halvt år siden det Jøsendal kaller karrierens verste stund. Rundt juletider i fjor viste nemlig MR-bilder at noe var galt med lysken igjen.
– Da var jeg skikkelig langt nede, innrømmer hun.
Denne gangen ble det imidlertid raskt bra igjen. Og siden har Jøsendal vært skadefri. Hun har fått tett oppfølging fra alt fra fysioterapeuter og en idrettspsykolog, og nå gir det resultater. «Jeg har fått skikkelig god hjelp», forteller hun.
Nå skal Jøsendal leve drømmen i EM i England.
– Har du vært nær å gi deg?
– Jeg har aldri tenkt at jeg skulle gi meg, men på det verste tenkte jeg «shit, hva om dette ikke blir bra». Jeg har alltid hatt lyst til å bli bedre og komme meg inn på landslaget.