– Det Haaland er på full fart mot nå, er fantastisk. Men Jørgen Juve var et ikon i sin tid. Bortimot guddommelig, sier tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal til VG.
– Det Juve gjorde var enormt, følger NRKs mangeårige fotballkommentator, Arne Scheie, opp.
– Det var nok ikke fotballspilleren som fenget meg. Det var mennesket Jørgen Juve, sier Juves kone, Eva Røine, til VG.
Manchester City-klare Haaland er blitt en superstjerne. Han jakter allerede målrekorden for Norge, men skal slite med å slå Juves scoringssnitt som landslagspiss: 31 mål på bare 23 kamper.
Det gir et snitt på 1,35 mål pr. kamp.
Haalands sensasjonelt gode snitt ligger foreløpig på 0,9 scoringer (18 mål på 20 kamper).
Søndag kveld fra klokken 18.00 skal Haaland jakte nye mål for Norge, når returoppgjøret mot Sverige spilles på et fullsatt Ullevaal.
Juve står totalt notert med 33 mål for Norge. De to siste kom fra høyre backplass. Juve overtok målrekorden fra Einar Gundersen for 90 år siden og har hatt den siden. Telemarkingen spilte totalt 45 landskamper.
Han var senterhalf – midtstopper – og kaptein da herrelandslaget vant sin eneste internasjonale medalje med OL-bronse i 1936. Tyskland ble slått 2–0 med Adolf Hitler på tribunen. Diktatoren likte seg neppe da vertsnasjonen fikk bank av gutta fra nord.
Den norske kapteinen kombinerte OL-spill med å være ansatt som journalist i VG-forløperen Tidens Tegn. Jørgen Juve registrerte at tyskerne var nervøse med Hitler og propagandaminister Joseph Goebbels til stede på Post Stadion.
– Uvilkårlig gled de (tyskerne) over til en slags blind tro på at de i nærvær av Føreren og andre høytstående personer ikke kunne tape, de glemte at deres nidkjære og dyktige trener Otto Nerz hadde bedt dem aldri «binde» musklene, men løsrive seg fra all nervøsitet, spille sitt vanlige spill, bruke hjernen og stole på seg selv, analyserte Juve.
Sammen med VM-seieren over Brasil i 1998 er Tyskland-kampen den kanskje største i herrelandslagets historie. Nervøsiteten i det norske laget var ifølge boken «Bronselaget – historien om Norges største fotballhelter» langt fra den samme.
Juve er sitert på følgende:
«I kampens åpning fikk jeg en høy ball under kontroll, i halvsprett spilte jeg den over til Fritjof Ulleberg (høyre half). Værsågo', ropte jeg til ham. Takk skal du ha, ropte han tilbake. Da fikk jeg en følelse: Dette greier vi! »
Etter tap for Italia i semifinalen ble Polen slått i bronsefinalen. Året etter spilte Juve sin siste landskamp og fikk norsk fotballs høyeste utmerkelse, gullnålen. Men han ble likevel med til VM året etter. Der var han forsvarsreserve i det berømte 1–2-tapet for Italia.
Men historien startet i Telemark. Juve-familien kom opprinnelig fra Lårdal på nordsiden av innsjøen Bandak. Jørgen Juve ble født i 1906 og vokste opp i Porsgrunn. Som 16-åring debuterte han for Urædd. Karrieren fikk for alvor fart da han kom til Lyn tre år senere.
I 1928 debuterte han for Norge som høyreback.
Men det var året etter det smalt.
Juve ble flyttet opp i «løperrekken» mot Nederland på Ullevaal 12. juni 1929. 14.000 tilskuere kom i kok. Jørgen Juve scoret sine tre første landslagsmål. Dette var den første sesongen Norge ikke tapte en kamp.
Returkampen i Amsterdam i november ble et rent eventyr. Jørgen Juve scoret to mål i kampen Norge vant hele 4–1.
– Det forteller litt, meldte han i et senere intervju med NRK.
– Vi var ute og pellet med de store.
Juve var målkonge av landslaget. Han scoret smått utrolige 19 mål på sine første åtte landskamper som spiss. Inkludert to scoringer da Norge slo Danmark 5–2 i København. Norge ble nordiske mestre i fotball for første og eneste gang. Seieren var Norges største mot Danmark noen gang.
– Det vanskelig for oss i dag å skjønne storheten i det Juve gjorde, sier Per Ravn Omdal.
– Jeg har snakket med spillere som spilte med ham som Reidar Kvammen og Øivind Holmsen. Begge var på bronselaget. De var stumme av beundring. Han hadde fotballkvaliteter både fremover og bakover på banen. Og så var jo Juve en personlighet utover det, sier Omdal som ble kjent med tidenes toppscorer på 1970-tallet.
Juve holdt alltid takk for maten-talen på NFFs torskemiddag før jul.
– Talene hans var legendariske og en flott innføring i fotballhistorien, sier Omdal.
Jørgen Juve døde i 1983. Omdal samlet familien til en middag på 100 årsdagen for Juves fødsel.
– Han hadde en fantastisk sans for humor. Når Jørgen kom inn i et rom hadde han alltid en god historie på lager, forteller kona Eva Røine – nå 93 år gammel.
Hun ble i 1952 kåret til den første «Miss Norway» og var både skuespiller og journalist før hun senere utdannet seg til spesialist i klinisk psykologi. Hun traff Juve på jobb i Dagbladet og paret til giftet seg i 1958 og fikk datteren Jenny.
Juve hadde fra sitt tidligere ekteskap sønnen Gunnar og datteren Turid.
– Han var 21 år eldre enn meg. Men det tenkte jeg aldri på. Han var så fantastisk sprek samtidig som han var en tålmodig og rolig fyr. Han snakket aldri om seg selv. Han solte seg ikke i sin fortids glans, beskriver Eva Røine.
Juve startet under krigen ukebladet Bragd. Det falt ikke i god jord hos tyske myndigheter. I 1941 flyktet han til Stockholm og jobbet for den norske eksilregjeringens informasjonskontor før han dro videre til London og New York. I 1944 rapporterte han som journalist fra det frigjorte Finnmark.
Han tok tidlig på 1930-tallet en juridisk eksamen i Sveits samtidig som han scoret 10 mål 12 kamper for Basel.
Etter krigen ble han for andre gang ansatt i Dagbladet. Der styrte han mye av journalistikken på både sport og kultur. Spesielt er han kjent for sine mange portrettintervjuer gjort i samarbeid med tegneren Gösta Hammarlund.
– Han hadde jo en bakgrunn fra jus og var en veldig allrounder, beskriver ektefellen.
– Han hadde anlegg for å snakke med alle slags mennesker og var veldig opptatt av å være rettferdig, legger Eva Røine til.
Søndag møter Norge Sverige på Ullevaal. Etter to mål i Stockholm kan Erling Braut Haaland kanskje fikse den første hjemmeseieren mot svenskene på 40 år. For 90 år siden handlet det om Jørgen Juve. Han scoret syv av målene sine mot de blågule. Det ga seier mot Sverige på Ullevaal i 1929 og 1931 samt en bejublet borteseier 4–1-seier i Göteborg i 1932.
– Vi kan ikke nekte for at det gir en spesiell glede å slå svenskene. Det er arvefienden både historiske og sportslig, kommenterte Juve senere i Dagbladet.
Det er ikke umulig at 21-åringen fra Bryne er enig.