Den gamle mellomdistansehelten klarte ikke å slippe taket på den unge nordmannen med vikinghjelmen og det norske flagget.
Klokken hadde passert midnatt i Londons forretningsområde Canary Wharf.
Med uttrykket til en unggutt på autografjakt, løp Sebastian Coe etter nybakt verdensmester Karsten Warholm opp trappene på Hilton-hotellet.
Friidrettens øverste leder hadde svart på det samme spørsmålet i fire døgn:
Hva skal internasjonal friidrett gjøre uten Usain Bolt, den i særklasse mest populære utøveren, som i London-VM hadde løpt sin siste 100-meter?
Karsten Warholm
Den uerstattelige Bolt
Svaret for de fleste av oss var opplagt: Bolt lot seg ikke erstatte. Han bar internasjonal friidrett på sine skuldre i 10 år. Da friidretten slet med dopingskandaler og mangel på profiler, var Bolt der som en redningsmann.
Han løp raskest, han satte rekorder, han vant gullmedaljer, han showet. Og i motsetning til mange av sine konkurrenter leverte Bolt aldri en positiv dopingprøve.
Men Sebastian Coe hadde et alternativt svar der han så en karismatisk nordmann bli hyllet av familie og venner i en hotellresepsjon etter det sensasjonelle VM-gullet på 400 meter hekk noen timer tidligere.
Coe klappet for hvert ord som ble sagt, selv om han ikke forsto alt som ble sagt på norsk.
Den britiske friidrettslegenden så konturene av fremtidens posterboy foran seg.
Tre år etter er Karsten Warholm friidrettens nye rockestjerne.
Tidenes raskeste
Nytt rekordforsøk
Torsdag kveld løper 24-åringen igjen for verdensrekord på 400 meter hekk under Diamond League-stevnet i Roma. Slik han har forsøkt den siste måneden etter at konkurransesesongen ble åpnet.
Han fraktes i privatfly fra stevne til stevne i Europa. Til Ostrava, til Berlin, til Roma. Nordmannen får behandling på første klasse uansett hvor han er. Akkurat slik Bolt fikk det, før han pensjonerte seg etter VM i London i august 2017.
Warholm er frontfigur for sportsgiganten Puma sammen med fotballstjernen Neymar og pensjonisten Bolt.
Sunnmøringen leverer sportslig på banen, og smiler stort sett utenfor.
Warholms gullrekke på 400 meter hekk de fem siste ukene er:
- 47,10, Monaco 14. august.
- 46,87, Stockholm 23. august.
- 47,62, Ostrava 8. september.
- 47,08, Berlin 13. september.
Tre av de tidene er topp 10 på distansen gjennom alle tider. Ingen andre i hele verden har vært under 49 sekunder i 2020, Yasmani Copello er den nærmeste med 49,04.
Friidretten har fått frem flere unge og spennende i årene etter at Bolt ga seg: 200-meterløperen Noah Lyles, stavhopperen Armand Duplantis og vårt eget tenåringsfenomen Jakob Ingebrigtsen tilhører alle «friidrettens nye vin».
Men i den vanskelige sesongen der både OL og EM ble avlyst, er Warholm blitt den største.
Det er han, og ikke Bolt, som bærer sporten på sine skuldre.
Ble kåret til best i verden
Warholm er stor i Norge. Men jeg har en følelse av at nordmannen er enda større i utlandet.
At det europeiske friidrettsforbundet kåret hekkeløperen til Europas beste friidrettsutøver etter VM-gullet i 2019, var som det skulle være.
Men at Track and Field News kåret Warholm til verdens beste mannlige friidrettsutøver i 2019, viser hans globale gjennomslagskraft.
Det blodseriøse amerikanske sportsmagasinet, som ble grunnlagt i 1948, regnes som friidrettens bibel. Du lytter til Track and Field News. Og akkurat den kåringen betydde mye for Warholm og trener Leif Olav Alnes.
Det ga en boost til å ta nye steg inn mot en OL-sesong, som skulle bli fullstendig ødelagt for de fleste idrettsutøvere i hele verden.
Men ikke for Warholm. Der mange av konkurrentene har brukt koronapandemien til å se begrensninger, har Warholm og Alnes kun sett etter muligheter.
24-åringen beskriver det selv i NRKs dokumentar-reality Karsten og Leif:
«Vi har snudd hodet. Hvordan kan vi investere i trening nå, som vi ikke kunne fått senere, slik at vi får mer igjen når vi skal løpe neste år. Jeg liker det», fastslo den doble verdensmesteren.
En mental påkjenning
Han har brukt marerittåret 2020 til å jakte amerikaneren Kevin Youngs 46,78 fra Barcelona-OL – en av de rekordene som vi trodde skulle være umulig å slå.
Warholm har vært nær, og han gir seg ikke.
Nordmannen minnes på rekorden hver eneste dag uansett hvor han befinner seg. Det er en mental påkjenning. På samme måte som det er mentalt krevende å løpe helt uten konkurranse og stort sett foran folketomme tribuner. Trøkket fra tusener som heier på deg kan utgjøre noen små hundredeler.
Og det er mye i en så marginal øvelse som 400 meter hekk tross alt er.
Nå bygger han seg opp til et nytt rekordforsøk i Roma.
Kan Karsten Warholm bli den første norske friidrettsutøveren som setter verdensrekord siden Trine Hattestads spydkast på 69,48 i Oslo 28. juli 2000?
Det vil være perfekt å feire Hattestads 20-årsjubileum med rekord i den evige stad.
I så fall et løp som vil huskes til evig tid.