Ingen kunne gjøre noe med svenske Ebba Andersson på lørdagens tremil. I gruppen bak henne var det flere sterke løpere. Hvem av dem kom til å stikke av med de to siste medaljene?
Anne Kjersti Kalvå bestemte seg for at det skulle være henne – og hun ville ha sølvet. Lundamo-løperen hoppet ut i sporet og holdt seg på beina etter et glipptak, før hun parkerte Frida Karlsson og resten av gruppen.
Noen minutter senere kastet lagvenninnene seg over henne i målområdet. Kalvås første individuelle medalje var sikret. På tribunen jublet familie og venner ellevilt.
Kontrastene til det som skjedde for ett år siden, kunne ikke vært større.
Den enorme nedturen
OL var forrige sesongs store mål. Lekene røk da Kalvå ble koronasmittet like før avreise.
Marerittbeskjeden var vanskelig å takle. Etter tiden som isolert på hotellet i Seiser Alm var hun langt nede. Da laget møttes igjen på Sognefjellet i fjor sommer, var hun hjemme med luftveissymptomer.
Så traff hun kvinnelandslagets nye trenere, Sjur Ole Svarstad og Stig Rune Kveen.
– Da vi møtte henne i sommer, hadde hun null selvtillit og var i veldig dårlig fysisk form. Heldigvis fikk vi satt ting i system, så det kom seg veldig fort, forteller Kveen.
De ga henne mestringsfølelse.
Ved sesongstart var Kalvå tilbake i slag. På Beitostølen var meldingen klar: Hun drømte om VM-medalje. Den kjipe opplevelsen med koronaen fungerte som ekstra motivasjon. I de påfølgende verdenscuprennene tok hun karrierens første pallplasser.
Så gikk det galt igjen.
En viktig beskjed
Halvveis i Tour de Ski kom nyheten: Kalvå var koronasmittet igjen, under to måneder før verdensmesterskapet.
Naturlig nok ville hun ikke snakke med pressen. Overfor NRK har hun omtalt smitten før OL som et «traume». Nå skjedde det igjen.
– Hun hadde det veldig tøft, sier landslagstrener Kveen.
Han er en av Kalvås absolutt nærmeste støttespillere. Sammen med Svarstad tok han en prat med henne etter det siste sykdomsutbruddet.
De forsikret henne om at hun ikke trengte å haste seg tilbake for å gå skirenn. Hun hadde prestert godt nok i starten av sesongen til å bli tatt ut til VM.
– Det var veldig viktig å få bekreftelsen om at det da bare handlet om å få meg i best mulig stand. De to (trenerne) har vært så rå fra dagen vi begynte å trene med dem. Jeg har fått så sinnssykt bra oppfølging, sier Kalvå.
– Steintøff
«AK» innrømmer at den siste perioden før VM tidvis var krevende. Men hun kom seg i form.
– Det er stort, sier hun.
Noen ville kanskje latt seg knekke av en ny positiv koronatest, med tanke på hva hun opplevde for ett år siden.
Kalvå tilhører ikke den kategorien.
– Hun var steintøff i hodet den perioden etter at hun ble smittet. Men vi måtte være tett på og ha daglig kontakt så hun ikke skulle bryte seg for mye ned. Vi prøvde å si så mye positivt som mulig, sier Kveen.
– Hva sa dere?
– Vi ville betrygge henne. «Ta en ekstra hviledag, vent til kroppen blir bra.» Det riktige var å være ekstra tålmodig, ettersom hun hadde gått så fort før jul.
Støtte fra Bjørgen
Norske fans ropte på henne fra tribunen etter VM-sølvet på tremila. Hun ble én av Planica-VMs store helter. Først gikk hun inn til sølv med Tiril Udnes Weng på lagsprinten, så var hun ankerkvinne da laget tok stafettgull.
Lørdag rykket hun fra resten av medaljejegerne på tremila.
Uken har vært som en drøm. Hun setter pris på hver eneste opplevelse.
– Det er så mange som har hjulpet meg hit. Å slå tilbake med medalje etter de to trøkkene med korona ... Jeg tror ikke jeg helt skjønner hvor stort det er, sier hun.
Lagvenninne Weng sto noen meter bortenfor henne i intervjusonen etter rennet. Kalvås prestasjon presset frem tårene hos Weng. De har tilbrakt mange treningstimer sammen.
En annen som har hjulpet, er kusinen. Da Kalvå fant ut at hun skulle gå stafettens siste etappe, kontaktet hun søskenbarnet Marit Bjørgen. Tidenes mestvinnende vinterolympier satt også på tribunen under sølvløpet søndag.
– Fikk du råd av henne denne gangen også, Kalvå?
– Det er gått litt i ett de siste to dagene. Jeg har hatt nok bare å komme meg gjennom dem. Jeg rakk ikke å prate med Marit før rennet i dag, men hun sendte meg en lykke til-melding på morgenen. Jeg følte at jeg hadde kontroll selv i dag med Stig Rune rundt meg. Vi la en god plan og stolte på den.
Den utspilte 60-tallshiten «Sweet Caroline» dundret ut fra høyttalerne på langrennsarenaen da Kalvå ble hyllet av sine kjære.
For 12 måneder siden var alt bittert. VM i Planica kunne knapt blitt søtere for Anne Kjersti Kalvå.