Den røde og hvite maskotene savner sin blå lillebror, som ikke var til stede da bildet ble tatt. Den røde og hvite maskotene savner sin blå lillebror, som ikke var til stede da bildet ble tatt. Foto: Tommy Skauen

I denne idretten kan maskotene ha stor betydning for resultatet

Plutselig kaster trenerne en maskot inn på banen. For uinnvidde ser det merkelig ut.

Maskoten er kastet inn på gulvet. Det blir en pause. Til slutt ble Aisuluu Tynybekova (bildet) fra Kirgisistan vinner. Foto: Mette Bugge
Den kinesiske jenta opplevde at hun tapte da treneren kastet inn maskoten. Etterpå fikk hun huden full av treneren skin. Foto: Mette Bugge

PARIS. Det skjer under kampen og betyr noe helt spesielt i bryting.

Maskotene er røde eller blå, samme farge som de to som prøver å ta grep på hverandre.

Når treneren går til et slikt skritt å hive dem fra seg, har det en grunn.

– De kaster inn maskotene når de ønsker å utfordre en dommeravgjørelse på vegne av sin bryter, forteller Ove Gundersen.

Maskoten kom med videodømmingen

Han er tidligere toppbryter, trener, generalsekretær i Norges Bryteforbund, utgiver av bladet mattekanten.no og en bryteentusiast.

Gundersen opplyser at det i 2010 ble mulighet til å klage på en dommeravgjørelse på den måten. Da ble videodømming innført.

Kamp, og foreløpig får maskoten stå i ro. Det er pause i bronsekampen mellom Elin Johanna Nilsson, som tapte til slutt, og Michelle Christina Fazzari fra Canada. Foto: Mette Bugge

I starten kunne det være en rød og blå skumgummibit som ble benyttet. Deretter har alle slags maskoter og bamser blitt tatt i bruk, og det er arrangøren selv som bestemmer hvordan de skal se ut. I VM i Paris som avsluttes søndag, ligner maskoten litt på Eiffeltårnet.

– I Finland for et par år siden ble det brukt mumietroll, sier Gundersen. Det som skjer når det suser en maskot gjennom luften, som lander i sirkelen, er at mattedommeren tar tak i den og går bort til dommerbordet.

Mattedommeren har plukket opp maskoten, og er på vei til sekretariatet. Foto: Mette Bugge

Bryteren kan si stopp

Hvis en bryter er uenig i landslagstrenerens bruk av maskot, så kan han eller hun blokkere dette, men det må gjøres umiddelbart.

– Utøveren skal selv stå for resultatet, legger Gundersen til.

Hvis den såkalte «challenge» som er ordet for maskotbruken, blir behandlet av dommerne, kan to ting skje. Utfordringen går igjennom og dommerne forandrer mening etter å ha sett på video. Utøveren får ett poeng. Dersom protesten ikke blir tatt til følge, er det motstanderen som får et ekstra poeng.

På matten er det mattedommeren som bestemmer, men han tar ikke del i avgjørelsen videre. Det er to hoveddommere som ser på videoer, og det er filming fra tre-fire vinkler.

– Blir avgjørelsene ofte forandret?

– Ja, men ikke så ofte som jeg mener det burde vært gjort.

Ikke alltid så smart

Ikke alle innkast av maskoter er like lure.

– Jeg reagerte på det treneren til en kinesisk, kvinnelig bryter gjorde i bronsefinalen i 58 kg-klassen. Hun ledet 6–6 på grunn av at hun hadde høyest poengverdi fra et grep. Det var 30 sekunder igjen. Likevel valgte treneren hennes å kaste inn maskoten. Det endte med at hun tapte 6–7.

Det er for øvrig også en tredje maskot som mattepresidenten har. Det er han som sitter ved siden av tidtageren og som forteller hvor mange poeng som skal gis.

Hans maskot er hvit og benyttes når mattepresidenten skal ha mattedommerens oppmerksomhet.

– Det kan som eksempel være når klokken ikke starter.