Det er en blid Henrik (30) som møter VG på den vindfulle bryggen i Sandnes fredag - dagen før lillebror Jakob tok OL-gull på 1500 meter i Tokyo.
Han er endelig kvitt krykkene som har plaget han i seks uker.
– Det var sykt deilig å kaste krykkene. Nå var jeg lei, sier Ingebrigtsen.
At han var lei, var ikke vanskelig å se da han to dager før gikk løs på krykkene med vinkelsliper:
– Jeg blir demotivert
OL-sesongen gikk ikke helt etter planen for storebror Ingebrigtsen. I stedet for å kjempe om medaljer i Tokyo, har han tatt på seg rollen som byggmester for familiens nybygg og fulgt sommerlekene fra sofaen hjemme i Sandnes.
– Det var jo ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at denne sommeren skulle bli. Jeg skulle gjerne vært i Tokyo selv og prestert så bra som mulig.
I stedet så Henrik og familien gulløpet til Jakob på storskjerm på Sandnes stadion:
Den skadeplagede 30-åringen begynner nå opptreningen etter operasjonen han måtte gjennomføre tidligere i sommer. Det er dessverre ikke første gang Henrik må trene seg opp etter skade, og han erkjenner at det gjør noe med motivasjonen:
– Jeg blir demotivert av å gå på ny smell akkurat når ting begynner å se bra ut.
Likevel ser han positivt på karrieren videre og er glad for at det «finnes en løsning»:
– Det virker veldig fristende å trene seg opp til å bli 100 prosent og ikke tenke på hvor det gjør vondt. Det er det jeg ser fram til.
Skader som kunne vært unngått
Skader har vært kjennetegnet på Henrik og mye av det han har gjort til nå. Langdistanseløperen mener han «tar litt risiko», men at hovedproblemet til skadene har vært kunnskapen.
Han forklarer at det var begrenset med kunnskap om trening og skaderisiko for ti år siden, og at han har «lukket øynene og gønnet på».
– Det er ettervirkningene av den mentaliteten som jeg nøster opp i dag. Hadde vi visst det vi vet i dag for ti år siden, hadde jeg ikke hatt de skadene jeg har nå.
Det tar tid å komme seg tilbake fra alle skadene. Nå venter seks nye uker før Henrik kan jogge igjen. Deretter må han vente ytterligere seks uker før han får gjort «noe fornuftig».
– Det blir en oppbygning i de ukene der, men jeg må heller utsette det en måned for at det skal bli bedre i andre enden.
Så venter toppidrettslivet slik det skal være:
– Allerede neste år er det EM og VM. Det kommer veldig fort, så jeg prøver å lage meg en vei fremover så jeg blir så bra som mulig til det.
– Så er det jo et OL igjen om tre år. Jeg satser mot OL, avslutter han.