Narve Gilje Nordås imponerte i innendørs-EM nylig med en femteplass på 3000 meter, hans beste prestasjon på så høyt nivå. For dem som kjenner ham, var det ikke noe sjokk, og mange idrettsinteresserte har nok fått opp øynene for løperkometen etter veldig sterke resultater det siste året. Men veien mot toppen har vært langt og kronglete.
– Jeg har alltid drevet med friidrett og løping. Jeg var med i Voll IL, men de hadde ikke friidrettsgruppe, og jeg måtte bytte klubb for å få delta i løp, sier 22–åringen.
Hinsides trening
Valget falt på Sandnes IL. Det var like nær hjemstedet som alternativet Bryne, og hadde en god friidrettssatsing. Dette var i 2013, samme år som Nordås ble omtalt i Aftenbladets spalter for første gang, da som deltaker i Framolekene i Bergen. Tiden 4.29,07 var god nok til å vinne sin klasse på 1500 meter. I samme stevne løp to år yngre Jakob Ingebrigtsen på 4.15,86. De to skulle trene mye sammen de neste årene. Det startet med en sms fra en kompis høsten 2014.
– Han trente allerede i gruppen til Gjert (Ingebrigtsen) og spurte om jeg ville være med på en trening. Jeg møtte litt motvillig opp. Jeg hadde jo hørt om disse treningene deres ,og at det var ren galskap, at de trente noe helt hinsides. På første trening løp vi intervaller på 25 ganger 400 meter, jeg hadde bare løpt 10 ganger 400 tidligere.
Det hører med til historien at Nordås kjente Ingebrigtsen fra før og hadde fått treningstips fra ham, men det var først som 15–16-åring han samarbeidet tett med gruppen. Etter hvert taklet han også treningsmengdene greit.
– Gjert Ingebrigtsen sier at han så noe i deg allerede da?
– Da lurer jeg veldig på hva han så. Jeg hadde ikke et veldig bra steg eller løp særlig fort.
Løsnet
Selv sier kleppsbuen at han på den tiden ikke var interessert i å legge ned den jobben som må til for å bli blant verdens beste. Etter et år der løperen fra Voll har presset tidene rundt tartandekket stadig lavere, plukket med seg to NM-medaljer og femteplass i EM, er han så god at det går an å snakke om muligheten for OL-deltakelse.
I 2017 var de personlige rekordene på henholdsvis 5000- og 10.000 meter 14.23,58 og 30.54,15, i 2019 presset han tiden på den lengste distansen under 29 minutter for første gang, og status etter 2020 er 28.20,55 på én mil på bane og 13.33,39 på 5000 meter.
– Hvorfor har du blitt så mye bedre det siste året?
– Jeg trente enormt mye i 2019, løp 180 kilometer i uken. Jeg ble litt bedre, men sammenlignet med mengden, var framgangen fryktelig treig. Jeg har vært tålmodig og fortsatte å trene, og til slutt løsnet det bare.
Nordås har vært litt til og fra treningsgruppen opp gjennom årene og har for eksempel vært hjemme mens resten av Team Ingebrigtsen har vært på treningssamlinger utenlands, men sier han hele tiden har fulgt et opplegg som er «sterkt inspirert» av Gjert Ingebrigtsen.
– Nå følger jeg opplegget hans til punkt og prikke.
Ble fraløpt
– Du sier selv at du ikke hadde talent, men har trent deg god. Er din vei til toppen typisk for mange?
– Nei, jeg tror jeg har en uvanlig vei til toppen. Jeg kjenner ikke mange i toppidretten som ikke også var best da de var små. Så det er mulig å bli god – ikke best, der er jeg ikke ennå – med begrenset talent.
– Hvorfor hadde du ikke tro på deg selv som ung?
– Jeg trente mer enn mange av mine jevnaldrende og ble distansert i alle løp. Trente flere ganger i uken, og havnet likevel langt bak. Samtidig var jeg sent utviklet fysisk og vokste 15 centimeter i løpet av 2014. Da får du mye gratis.
– Hvor god kan du bli?
– Jeg har som mål å komme til VM og OL, OL kanskje allerede i år. Klarer jeg det, kan det også bli finale. Målet er å bli så god som mulig.
5000 meter er den mest aktuelle distansen for Nordås i et OL. Der er kravet tøft – 13,13,50 – men det er også muligheter for å bli tatt ut basert på rankinglister.
Treningsidyll
Fra å løpe mye alene før, er det nå flere fellestreninger og mer trening på bane for en av Norges beste langdistanseløpere. Men alt skjer ikke i fellesskap, og morgenøktene gjøres ofte unna langs strendene på Sele, fire kilometer fra boligen. Bare en sjelden gang er været så utfordrende at Nordås må søke ly og bedre forhold andre steder. Nå, i mars, begynner solen å varme godt, og å være profesjonell idrettsutøver utendørs kan nesten virke forlokkende. Selv på en vindstille dag dupper et knippe surfere i bølgene, men stort sett har han stranden for seg selv.
– Er disse øktene de kjekkeste?
– Absolutt, og de skiller meg fra de andre i treningsgruppa også, sier han. Nordås prøver i det lengste å unngå å løpe på asfalt, og mener det er en av grunnene til at han ikke har vært skadet på tre år.
Har fulgt planen
«Kontinuitet» er et begrep som gjentas til det kjedsommelige når idrettssuksess skal forklares. Gjert Ingebrigtsen er klar på at framgangen til Nordås kommer som en følge av langsiktig og stabilt treningsarbeid, spesielt det siste året.
– Etter at han ble med i gruppa fast, har vi passet på at han gjør alt det som er en del av planen. Det er ikke rom for å synse. Nå har han fulgt planen, og det er det som skaper framgang.
Nordås sier selv at han ikke løp spesielt elegant da han var ung, noe som bekreftes av treneren.
– Jeg så at gutten ville bli noe. Han ville løpe langt, men var uryddig teknisk. Det har vi ryddet vekk gjennom mange år med løping. Han har vært gjennom noen tøffe skader som har satt ham ut, noe du ikke kommer utenom, men han er ferdig med det nå.
– Hvordan er det å få inn en person utenfra i Team Ingebrigtsen, som på mange måter er en familiebedrift?
– Jeg har alltid hatt medlemmer av gruppa i tillegg til mine egne, men ikke på nivået til Narve og Per Svela.