Bjerkeli Grøvdal senket Ingrid Kristiansens (66) norske rekord 14.37,33 – satt høsten 1986 – med over seks sekunder da hun tok 4. plass bak tre etiopiere med 14.31,07.
– Jeg har i alle fall ikke tenkt at dette er en grense, sier Knut Jæger Hansen etter at Karoline Bjerkeli Grøvdal har avkrevd kjæresten Magnus Aarre en regnvåt rekordklem og på langt nær er ferdig med rekordintervjuene på Bislett torsdag kveld.
Knut Jæger Hansen har trent Karoline Bjerkeli Grøvdal i en årrekke. Han er fysioterapeut av yrke og var trener for Ingvill Måkestad Bovim (40) da hun som 30-åring tok 6. plass på 1500 meter i friidretts-VM for 11 år siden i sørkoreanske Daegu. I intervjusonen under Oslos Diamond League-stevne sist torsdag sier han til VG at «den beste alderen» for kvinnelige løpere er fra de er 32 til 42.
– For det har bare med hormoner og det der å gjøre, mener han.
Det er ikke første gang han sier det. Knut Jæger Hansen har tidligere understreket at trenere og støtteapparat må utvise tålmodighet når det gjelder krav til toppidrettsprestasjoner for kvinner og at hormonforskjeller gjør at de gjerne «peaker» senere enn guttene.
– Det «forskyves» sammenlignet med guttene, som med tanke på puberteten kanskje kan satse hardere fra yngre alder, uttalte han i VG, mens Ingvill Måkestad Bovim i den samme saken påpekte: «Ser du på gjennomsnittsalderen for kvinner og menn i finalene i OL og VM, gir den tydelige signaler om at kvinner bruker lenger tid på å nå opp til sitt potensial».
Karoline Bjerkeli Grøvdal vant terreng-EM i Dublin i fjor som 31-åring. For tre måneder siden satte hun personlig rekord på halvmaraton i New York City med 1.08,07 (og ble corona-syk). På spørsmål om Karoline Bjerkeli Grøvdal derfor kan komme til å «peake» – oppfylle sitt potensial – om tre år, svarer han «den kan komme om tre år».
– Hun fylte 32 her om dagen (14. juni). Vi vet ikke hvor bra det kan bli. Men hun har fremgang hele tiden. Det spørs hvor lenge hun vil holde på. Hun kan være på topp i Brisbane-OL i 2032. Men det er jo mange andre ting i livet, sier Knut Jæger Hansen.
– Har dere snakket om det – 2032?
– Vi har vel snakket om det på fleip. Men nå er det først og fremst VM (15.-24. juli) i år, det er EM i år (15.-21. august). I VM løper hun bare en distanse (5000 m). Det har litt med varmen å gjøre og at EM kommer etterpå. Så er det mesterskap neste år (VM i Budapest), og så er det Paris (OL 2024). Det er det vi har planlagt, svarer Knut Jæger Hansen.
Han sier samtidig at hun må eksponeres for enda flere løp av sorten hun nå gjennomførte med glans, etter lenge å ha løpt offensivt i front av feltet, og at han «ser ingen stopp» for at hun også skal kunne nærme seg de beste afrikanerne.
– Det er ganske store ord?
– Nei, hun må bare bruke litt tid på det, svarer suksesstreneren.
Karoline Bjerkeli Grøvdal har nettopp tatt en slurk av vannflasken sin da VG spør om tenker på OL om 10 år. Hun setter vannet i halsen og gir uttrykk for at hun ikke hadde ventet å bli stilt akkurat det spørsmålet nå.
– Ingen kommentar. Jeg tar Paris først, svarer hun lattermildt.
Mer alvorlig tilføyer hun at hun «alltid» har hørt at hun ikke er offensiv nok. Men det sitter ikke bare i hodet. Det må stemme fysisk også. Hun sier også at hun er blitt smartere og smartere for hvert år. Hun VM-debuterte i japanske Osaka i 2007, altså for 15 år siden.
– For seks år siden (OL 2016) gikk du med på å bli kalt persedronningen. Nå er du løperdronningen?
– Nå har jeg kanskje overtatt den tronen, i alle fall på 5000 meter, svarer hun.
Hun har drømt om det i 10 år, ja kanskje 20 år.
Abdiserende 5000-dronning Ingrid Kristiansen (66) så rekorden hennes ryke fra tilskuerplass å Bislett.
– Jeg synes rett og slett det var morsomt. Jeg har ventet på det i mange år. I alle fall i fem år. Hun har hatt litt trøbbel, men har hatt et godt apparat rundt seg. Hun har holdt på i toppidretten siden hun var 17 år, så det var på en måte på tide, sier Ingrid Kristiansen på vei ut av stadion.
– Jeg sier ikke at hun er ferdig nå som 32-åring. La oss gi henne fem år til. Det er klart hun kan bli bedre, tilføyer hun.