26. juli fikk Kjetil Jansrud og samboeren Benedicte Isabel Mortensen en datter. Lille Frøya har endret hverdagen til den rutinerte og meritterte alpinisten. Høsten har til nå vært bra, forteller Jansrud når han møter NTB på innendørsarenaen Snø på Lørenskog på dagen datteren er tre måneder gammel.

– Det har gått overraskende bra. Det er spennende i starten, men nå begynner det å gå seg til. Det har gått fint veldig lenge. Jeg har vært på ski og trent og fulgt planen vi hadde. Så det er et lite innhogg i treningshverdagen, sier Jansrud.

Koronapandemien har ført til mye trening i Norge, som har vært fint for familien Jansrud.

Tøft

– Det har vært kjempeålreit for min situasjon at vi har vært mye i Norge. Det hadde vært veldig uaktuelt for meg å dra seks uker til for eksempel Chile i september. Det ville vært tøft.

– Hadde du ikke gjort det?

– Nei … Vi var innstilt, begge to, på å gjøre det når vi visste at hun kom. Men jeg er veldig glad for at det ikke ble sånn. Det er krevende. Det har vært en fordel å være mer hjemme, sier Jansrud og legger til at treningen i Norge har vært av høy kvalitet.

«Touch and go»

På treningsturer i USA og Chile kjører man mot andre nasjoner som gir et klarere svar på hvor man ligger an i løypa. Det har det ikke blitt i år, men 35 år gamle Jansrud føler seg sikker på at formen er god.

– Jeg har en viss erfaring og rutine på å si om skikjøringen min er bra eller dårlig. Jeg kan si noe om kvaliteten på det jeg har gjort, er bra. I år er det touch and go helt opp til første renn hvor folk ligger an – det gjør det ekstra spennende, sier Jansrud.

Jansrud blir å se for første gang denne sesongen i Val d'Isère den første helgen i desember.

Smerter

Jansrud har uttalt at han skal kunne kjempe om sammenlagtseieren i utfor og super-G eller begge. I tillegg skal utforgullet fra Åre i 2019 forsvares i Cortina i februar.

Det vil i så fall ikke komme uten smerter, men det har Jansrud lært seg å leve med.

– Jeg har litt vondt når jeg legger meg på kvelden, men ellers er det helt greit. Det får man bare tåle, ler han.

– Jeg får stått på ski. Jeg kan ha litt smerter, men jeg får gjort treningsarbeidet. Men forventningene for en treningsdag for meg er annerledes nå enn da jeg var 25 år. Men jeg er ikke skadet – bank i bordet, sier han.