Midtbanekrigeren til England og Manchester United døde fredag i en alder av 78 år. Det opplyser familien blant annet til BBC og øvrig engelsk media. Stiles var med på Englands verdensmesterlag i 1966 og to år senere vant han Champions League-forløperen Serievinnercupen med Manchester United.
Ifølge BBC har Stiles slitt med sykdom de siste årene og var diagnostisert med både prostatakreft og demens. Han er den fjerde engelske VM-helten som går bort siden starten på 2019, og nå er det bare fire gjenlevende fotballverdensmestere fra England:
George Cohen fra Fulham, Stiles’ United-venn Bobby Charlton, finalehelten Geoff Hurst og Liverpools målmaskin Roger Hunt.
– Han var en av mine helter, og en av de store i 1966. En «markeringsoppasser», bedre enn noen andre, og stor for både Manchester United og landslaget, beskriver NRKs mangeårige fotballkommentator Arne Scheie – på plass i 1966-VM som turist.
Stiles – med kjennemerket at han gikk på banen uten egne fortenner – var fra Manchester og spilte 11 år i United, favorittklubben fra barndommen. Han noterte seg for totalt 395 kamper og 19 mål etter å ha startet der som lærling. Han gikk videre til opphold i Middlesbrough og Preston mot slutten av karrieren.
Han vant to ligamesterskap under tiden på Old Trafford (1965 og 1967), men det var på Wembley hans to største triumfer kom: Først med 4–2-seieren over Vest-Tyskland etter ekstraomganger i VM-finalen i 1966, avgjort av lagets omstridte tredjemål. Over 50 år senere vet man fortsatt ikke helt vet om avslutningen fra hattrick-helten Geoff Hurst var over målstreken.
Også finalen i den gjeveste europacupen i 1968 ble spilt på Wembley, og også den gikk til ekstraomganger. Til slutt vant Stiles og Manchester United 4–1 over Eusebio og Benfica, og var da det første engelske laget til å gå til topps i Europas beste klubbturnering.
Til tross for både kjælenavnet og utseendet var Nobby Stiles alt annet enn tannløs ute på gressteppet:
– Han var ingen Bobby Charlton, men han var ballvinneren, den som ødela spillet for motparten. Heller ikke spesielt kreativ, men hadde «vett» til å spille ballen til de store på laget. Som Charlton, sier Arne Scheie.
Gjennom strofen «...And Nobby dancing» i den relativt kjente fotballsangen «Three Lions (It’s coming home)», utgitt til Englands hjemme-EM i 1996, forblir Stiles udødelig.