Hoppsporten er kjent for å være en idrett hvor det er små tekniske detaljer som utgjør forskjellene, og Halvor Egner Granerud fant virkelig ut av det forrige sesong. Totalt elleve verdenscupseirer ble det da, etter at han sesongen før for det meste hoppet i kontinentalcupen.
Granerud startet 2021/22-sesongen med tredjeplass i Nizjnij Tagil og seier dagen etter. Han var tilsynelatende på det samme høye nivået som sesongen før.
– Jeg dro dit med en klar plan og med en trygghet på hva som skulle til. Så klarte jeg å manipulere kroppen slik at jeg fikk det til, men da vi kom til Ruka og det var en helt annen utfordring, så var ikke automatikken god nok til at jeg klarte å justere meg til de utfordringene som Ruka bød på, sier Granerud til VG.
I Ruka klarte han ikke å kvalifisere seg til de individuelle rennene. I Wisla helgen etter klarte han å kvalifisere seg og var best i prøveomgangen. I rennet endte han helt nede på en 48. plass.
På spørsmål om de to rennhelgene var en vekker, svarer Granerud:
– Ja. Jeg var ganske rask til å snu det til at etter det siste hoppet i Planica (sesongens siste renn), så kunne Ruka-helgen stå igjen som den viktigste helgen. Jeg føler ikke jeg har slurvet, for det er en ny feil for min del. Det er først når man gjør samme feilen at man kan si at man slurver. Det er i hvert fall en vekker med tanke på nøyaktigheten og presisjonen som må til på all treningen som må gjennomføres. Der kan jeg ha tatt litt lett på det etter en god start. Jeg dro fra Nizjnij med en følelse av at jeg hadde funnet ut av ting. Åpenbart så hadde jeg ikke gjort det. I dag (lørdag) føles det ikke rart ut. I Nizjnij måtte det føles rart. Jeg har mye mer troen nå, sier han.
Han erkjenner at det de to dårligere rennhelgene ga utslag på selvtilliten.
– Du mister selvtillit veldig fort. Samtidig har jeg alltid vissheten om at hvis jeg gjør som jeg skal, så hopper jeg godt på ski. Det hjelper veldig, sier Granerud, og sier at han selv i fredagens kvalik følte seg litt ubekvem, og at han kun syntes det var «ganske greit» i lørdagens renn – som endte med en annenplass.
– Det er derfor jeg liker skihopping. Man må være ydmyk overfor den jobben som må gjøres, sier 25-åringen.
Etter nedturen i Ruka og Wisla, har Granerud brukt videoanalyse og mange repetisjoner som de viktigste virkemidlene for å løse problemene. Granerud selv kaller det for «bugs i automatikken» som han måtte få ut.
– Det som var hovedproblemet var at jeg vil være mer offensiv enn det som går. Et skihopp er veldig mye som skjer på instinkt. Du må gå veldig aktivt inn for å endre, og i de tingene som burde vært automatisert så har det vært «bugs». Jeg har ikke klart å bøye beinene mine på en hensiktsmessig måte. Det blir veldig offensivt. Da får jeg ikke lagt ned kraften i kanten og da henger man ikke med i verdenscupen, forklarer han.
Granerud forteller at han nå har en bedre følelse for hvert hopp.
– Jeg har masse å gå på. Inntrykket mitt er at jeg har en mye bedre grunnmur med denne hoppingen. Det er veldig ferskt, og det vil ta en del repetisjoner før det er ordentlig bra, men det er i hvert fall et fint steg på veien til å hoppe skikkelig godt, sier han.