Beijing blir i 2022 den første byen som har vært vertskap for både vinter- og sommer-OL. Beijing blir i 2022 den første byen som har vært vertskap for både vinter- og sommer-OL. Foto: Ng Han Guan / AP

Storbritannias utenriksminister åpner for å boikotte vinter-OL i Beijing

Storbritannias utenriksminister Dominic Raab åpner for at britene kan komme til å boikotte vinter-OL i Beijing i 2022. Årsaken er Kinas behandling av uigurene.

Det skriver BBC og den britiske avisen The Guardian.

Minst en million uigurer og andre minoritetsfolk er plassert i masseinterneringsleirer i den nordvestlige Xinjiang-regionen i Kina de siste årene.

– I utgangspunktet tenker jeg at man skal skille idrett fra diplomati og politikk, men det kommer et punkt hvor det kanskje ikke vil være mulig lenger, sier utenriksminister Raab.

Uttalelsen kom han med da han vitnet i utenrikskomiteen i Underhuset tirsdag.

Der ble han spurt om han var enig i at en eventuell boikott av lekene i Beijing vil sende et sterkt signal om at Storbritannia ikke vil delta i aktiviteter «som brukes om en plattform for et land som begår grove menneskerettighetsbrudd».

Spørsmålet kom fra partikollega Alicia Kearns.

– La oss innhente bevis, la oss samarbeide med våre internasjonale partnere og så kan vi vurdere hva vi trenger å gjøre, svarte Raab videre.

Storbritannias utenriksminister Dominic Raab, her under et møte i Vietnam i september. Foto: Nhac Nguyen / AFP

Har bygget 380 interneringsleirer siden 2017

Det bor 12 millioner muslimer i Xinjiang, og minoritetene i provinsen sier at de blir forfulgt av hankineserne. Sistnevnte er den dominerende etniske gruppen i Kina.

Minst 380 interneringsleirer er bygget i Xinjiang-regionen siden 2017, ifølge en fersk rapport fra den anerkjente australske tankesmien Australian Strategic Policy Institute (ASPI). Nye satellittbilder av leirene viser at flere av dem kan romme mange tusen mennesker.

Vitnebeskrivelser og satellittbilder viser at leirene er omgitt av høye murer og strengt vakthold. De innsatte i disse leirene blir isolert fra familien. De får heller ikke vite når de får slippe ut. Det er dokumentert at en av årsakene til at uiguriske kvinner sendes til leirene, er for å tvangssteriliseres.

Norge er blant et lite knippe land som har protestert mot leirene og som har krevd at uavhengige FN-observatører skal få slippe inn i Xinjiang for å se hva som skjer der.

Beijing beskriver leirene i Xinjiang som faglige læringssentre. Myndighetene sier de er til for å løfte folk ut av fattigdom og motarbeide radikal islamisme. Kina sier kritikk av myndighetenes handlinger i Xinjiang er politisk motivert og basert på løgner om hva som skjer i de store anleggene.

Også utenfor leirene er situasjonen svært vanskelig for uigurene. Moskeer er blitt ødelagt og uigurene blir tvunget til å kle seg og å spise som kinesere. Overvåkingen av befolkningen er ekstrem også utenfor leirene, ifølge flere eksperter og menneskerettighetsorganisasjoner.

Pompeo vil «vurdere» amerikansk boikott

Raab er ikke den første utenriksministeren som åpner for en boikott. I april sa USAs utenriksminister Mike Pompeo at han ville «vurdere» hvorvidt USA skal boikotte lekene.

De republikanske senatorene Marco Rubio og Rick Scott har også tatt til orde for å boikotte lekene i Beijing om halvannet år.

Presidenten i Den internasjonale olympiske komité (IOC), Thomas Bach, sa i juli at en eventuell boikott kun vil skade utøverne. Han mener også det er lite å oppnå politisk gjennom en eventuell boikott. IOC-presidenten sa senere at han ikke hadde uttalt seg om de kommende lekene i 2022 spesifikt, men om det å boikotte OL på generell basis.

IOC-president Thomas Bach har liten tro på boikott som politisk virkemiddel. Foto: Greg Martin / IOC / AFP

To boikotter

I OLs historie er det særlig to boikotter som huskes.

Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1980 førte til at USA og 65 andre land boikottet sommer-OL i Moskva det samme året.

Fire år senere boikottet Sovjetunionen og 17 andre land lekene i Los Angeles. Sovjetunionens olympiske komité begrunnet den gangen valget med frykt for egen sikkerhet og det komiteen omtalte som «antisovjetisk hysteri» i USA.