– Det er en stor lettelse etter alt jeg har vært gjennom, sier sprinteren etter endelig ha lykkes.
– Jeg er veldig glad. Det et tre år siden jeg sto på pallen sist. Med så mye stang ut de siste årene, og problemene med det ene og det andre, så … det er godt å overkomme motgang. Det har vært tøft de siste årene, sier Håvard Lorentzen.
– Helt fantastisk etter en vanskelig sesong for Håvard, mener Discovery-ekspert Eskil Ervik. Ifølge Bergens Tidende er det over 1000 dager siden sist han sto på en seierspall. Lorentzen har slitt med å få opp åpningsfarten på grunn av problemer i ryggen, men på 1000 meter bare steg og steg han.
– For to og en halv uke siden, da vi var her, klarte jeg ikke å bøye meg ned. Ryggen var helt håpløs, forteller han.
Fra 21. beste tid etter 200 meter, via 12. beste tid på 600 meter, til 3. plass i mål. 29-åringen var meget lettet og ikke minst rørt etter bronseløpet. Lorentzen var beveget da han inntok seierspallen for å motta OL-maskotten.
– I dag fikk jeg ut det jeg er god for, sier han etter løp hvor han fikk ut alt og holdt på å kaste opp etter målgang. Etter tre 4. plasser på 1000 meter i VM ble det endelig medalje igjen på sprintverdensmesteren sammenlagt fra 2018.
– Det er en slags lettelse, og også en bekreftelse på at han er god nok, sier trener Jeremy Wotherspoon til VG. Han sier at bronsen var «emosjonell» for Lorentzen.
– Ja, jeg blir jo det, sier Lorentzen selv.
– Jeg har aldri sluttet å tro på ham. Jeg håper han har merket det. Han har hatt sine opp- og nedturer, hver dag og hver uke. Men han har aldri sluttet med å gjøre de riktige tingene, sier Wootherspoon som ikke vil si om han fortsetter som norsk sprinttrener etter OL.
– Jeremy og jeg har jobbet vanvittig fint sammen helt siden forrige OL. Han får det beste ut av meg, sier Lorentzen om kanadieren som selv har OL-sølv og fire VM-gull i sprint.
Krol vant gullet med kanadiske Laurent Dubreuil på sølvplass. Lorentzen holdt helt til mål og tok bronsen med åtte hundredelers margin til polakken Piotr Michalski som ble nummer fem på 500 meter. Der skuffet Norges beste sprinter med 15. plass.
Dramatikken ble stor da nederlandske Kaj Verbij i par med Dubreuil plutselig måtte reise seg 200 meter før mål. Dermed var medaljen sikret for nordmannen.
– Virkelig et dommedagsscenario, sier den nederlandske stjernen til NOS.
Lorentzen tok gull og sølv i OL for fire år siden. Nå kompletterer han medaljesamlingen med en overraskende bronse. Dermed har han i likhet med Ådne Søndrål en OL-medalje av hver valør.
– Det beste han har gjort på et par år. Han har ikke samme nivå som i 2018, men er veldig flink til å ta seg sammen i mesterskap, sier Håvard Bøkko som også er Lorentzens svoger.
Lorentzen har nettopp fått sitt første barn med tidligere OL-deltager Hege Bøkko. han ønsker mer tid med samboeren og lille Emilie (3 mnd) fremover.
– Så lenge jeg synes det er kjekt å gå på skøyter, og får det til, har jeg lyst til å avslutte med en sesong der kroppen er hundre prosent og alt stemmer, sa Lorentzen til VG før 1000 meteren.
– Tror du den blir hundre prosent neste sesong – kroppen, altså?
– Godt spørsmål. Jeg vet ikke. Vi får se. Slik den er nå, trenger den hvile. Jeg har trent fryktelig mye foran denne sesongen, og gjort alt jeg har kunnet for at den skal være i best mulig form foran OL og resten av sesongen. Jeg må legge en god plan for at det ikke skal skje igjen, svarer han.
Lorentzen sier at han like godt kan løfte vekter og sykle i Bergen. Det er ikke nødvendig for ham å reise til Oslo på fellessamling med landslaget for å gjøre det. Det er imidlertid ikke hans viktigste argument. Det er den tre måneder gamle jenta han har med samboeren Hege Bøkko. De ble foreldre til Emilie i slutten av november i fjor.
– Du vil være mer far og familiemann?
– Ja, jeg har ikke lyst til plutselig å se at hun er blitt tre år gammel. Jeg har lyst til å være med på oppveksten. For egen motivasjon kan det være godt å være mer hjemme på grunn av reisebelastningen. Den har vært stor de siste 10 årene, svarer Håvard Lorentzen.
Dermed har de norske skøyteløperne tatt lagtempogull og to bronse i OL. Hallgeir Engebråten tok bronse på åpningsdistansen 5000 meter.
Men 1000 meter er fortsatt den eneste distansen norske herreløpere aldri har vunnet i OL. Lorentzen (2018) og Jørn Didriksen (1976) har begge sølv, mens Lorentzen nå også har bronse på distansen i likhet med Frode Rønning (1980) og Kai Arne Engelstad (1984).
VG utvider saken.