Det har vært tema for flere sjakkinteresserte jurister etter at Niemann leverte et søksmål mot Magnus Carlsen – og fire andre parter, deriblant selskapet Play Magnus – på 100 millioner dollar hver.

Niemann mener seg ærekrenket av de fem partene. I denne saken skal vi gå dypere inn i hvordan Niemann i klagen mener Carlsen har begått en urett, med fokus på to sentrale punkter:

  • Er Hans Niemann å regne som en offentlig person («public figure» på engelsk), som vil si at terskelen for ærekrenkelse er langt høyere?

  • Hva har det å si at Carlsen ikke direkte har sagt at Niemann jukset mot ham over brettet?

Carlsen har ikke uttalt seg direkte om søksmålet, annet enn at han ikke skal la det være en unnskyldning i det pågående VM i Fischer-sjakk på Island. Selskapet Play Magnus, der Carlsen er nest største eier gjennom Magnusschess, skrev tirsdag i en uttalelse at de er overrasket over søksmålet og mener det ikke har grunnlag.

VG har ikke lykkes å få en kommentar fra Henrik Carlsen, far og manager til Magnus, i denne saken.

Uttalte Carlsen seg i «ond vilje»?

Spørsmålet rundt hvorvidt Niemann er å regne som en offentlig person, blir sentralt i vurderingen av søksmålene han har levert.

– Det er en langt høyere terskel for hva som er ærekrenkelse mot offentlige personer enn det er mot ikke-offentlige personer, ettersom dette må medføre ondsinnet vilje («actual malice» på engelsk), forklarer Akiva Cohen, jurist i Manhattan-sekslap KUSK Law og sjakkinteressert.

Han siterer amerikansk rettspraksis på at en offentlig person i dette tilfellet er en person som er godt kjent innenfor det aktuelle miljøet, og trekker frem en sak der en surfer ukjent for den brede offentligheten likevel ble vurdert som en offentlig person grunnet hans standing i miljøet.

Cohen bruker det til å argumentere for at Niemann med dette oppfyller kriteriet om å være en offentlig person, ettersom han var godt kjent i sjakkmiljøet også før han ble verdenskjent etter sjakkbråket.

Videre betyr dette at Niemann må bevise at Carlsens uttalelser ble sagt med ond vilje, altså at han visste at det han sa ikke var sant.

– Det er noe av det vanskeligste å bevise i amerikansk rett, siden det handler om den anklagedes subjektive mening, forklarer Cohen.

– Det holder ikke i amerikansk rett å bevise at det som hevdes ikke er sant, du må også bevise at vedkommende sa det for å skade omdømmet ditt, supplerer Anine Kierulf fra Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, med blant annet ytringsfrihet som spesialfelt.

Altså: Det er ikke relevant for dette søksmålet om det Carlsen har sagt eller antydet ikke er sant. Det relevante er hvorvidt Carlsen visste at det han sa eller antydet ikke var sant.

– Søksmålet mangler konkrete beviser på at Carlsen visste at det han sa var usant, mener Cohen.

Carlsens handlinger: Holder det å antyde?

Carlsen har gjort tre konkrete handlinger i saken mot Hans Niemann:

Felles for disse: Han sier ikke direkte at Niemann har jukset mot ham over brettet, men «hele verden» har tolket at det er det han antyder. Kan disse antydningene være ærekrenkende?

– Man slipper ikke unna med å «bare» insinuere. Han sier ikke rett ut at Niemann jukset, bare at han var ukonsentrert og feide nordmannen av banen. Det kan være man står noe bedre i en sak fordi man ikke har sagt det rett ut, men det er ikke sikkert man slipper unna når alle tolker det på samme måte, sier NRKs sjakkekspert og jurist Torstein Bae.

– Det reelle svaret er nei, så lenge implikasjonene er tydelig. Du kan ærekrenke noen uten å si det direkte, men på en måte alle forstår det. I denne saken er det ingen diskusjon om hva han impliserer, sier Cohen.

Tror søksmålet avvises

Cohen legger i en lengre Twitter-tråd ut om hvorfor han mener søksmålet i seg selv er legitimt av flere årsaker, men tror ikke søksmålet mot Carlsen kommer så langt som til retten.

– Kravet mot Carlsen kommer trolig til å bli avvist med sviktende grunnlag for å bevise at Carlsen uttalte seg med ond vilje. Ingenting i dette søksmålet gir grunnlag for å hevde at Carlsen ikke faktisk trodde at Niemann jukset, sier Cohen.

Han påpeker en annen detalj ved søksmålet: Det er levert i staten Missouri, mens Niemann selv er fra Connecticut. Her kommer begrepet SLAPP-søksmål inn.

Ifølge Reporters Committe i USA, gjelder Missouris anti-SLAPP-lovgivning utelukkende når det er myndigheter involvert, mens private søksmål ikke blir påvirket. Connecticut har på sin side en sterk anti-SLAPP-lovgivning.

– Svaret er antagelig at de har en svak anti-SLAPP-lovgivning, svarer Cohen på sitt eget spørsmål om hvorfor saken er levert nettopp i Missouri.