På en cricketbane i Doha er tusenvis av gjestearbeidere oppslukt i Brasils vidunderlige fotball mot Sør-Korea.
De sitter lydig på gresset. Øynene på storskjermen. Her er ikke øl eller andre forstyrrende elementer. Nesten ingen kvinner, heller. De fleste er unge, asiatiske menn som er her for å se på fotball.
Vinicius Junior får alle på bena da han sikter Brasil i ledelsen. Da Neymar scorer 2–0 på straffe, føles ikke Rio de Janeiro så altfor langt unna.
– Jeg elsker Sri Lanka, jeg jobber i Qatar og jeg heier på Brasil, roper 23 år gamle Asran i spetakkelet.
Han snakker også på vegne av kompisene Arafath (22) og Fawas (25). Tre venner som startet livet i Sri Lanka.
Nå står de med parykker, identiske Brasil-trøyer, 10-ere på ryggen, omtrent samme kledelige skjegget – og hvite sneakers som må komme rett fra boksen.
– Neymar! Neymar! roper de om hvorfor akkurat Brasil.
Sitt eget landslag har de gitt opp for lengst, med særdeles god grunn. Sri Lanka er nummer 207 på FIFA-rankingen, altså bortimot verdens verste fotballandslag.
– Jeg har alltid holdt med Brasil, selv om de hadde møtt Sri Lanka, smiler en av de tre kameratene.
Hjemlandet nekter de å derimot å gi opp.
Asran er gift og har to barn, en sønn på seks og en datter på tre. Han er bare 23. Nå bor han på rom med de to vennene – og deler leilighet med tolv.
– Landet vårt er i økonomisk krise. Det er derfor vi flyttet hit. Det var tungt å dra, forklarer han.
Hver eneste dag ringer han hjem til familien og barna.
– Hva med fremtiden?
– Fremtiden er god. Vi skal tilbake til Sri Lanka og gjøre business. Jeg vil starte noe eget.
Trioen jobber med å installere og fikse airconditionanlegg, noe det ikke er et ubetydelig behov for i Qatar.
– Jeg har mange ideer, røper Asran, og ser for seg å gjøre butikk på aircondition i boliger og hoteller i hjemlandet.
Planen er å være i Qatar i to år til. Spareplanen er å sette av 75 prosent av alt han tjener.
– Da er det fint at vi kan se VM-kampene gratis her, sier han om fanzonen som kalles «Industrial Area».
En gigantisk skjerm er satt opp på Asian Town Cricket Stadium. Det er er rigget til spesielt for fremmedarbeidere i Qatar.
De har ikke råd til billetter til VM-kampene.
De tre vennene sier at de jobber åtte timer hver dag. De er fornøyd med arbeidsvilkårene.
Arbeidsforholdene til migrantarbeidere hos VM-verten Qatar har blitt sterkt kritisert, blant annet av Amnesty International.
Kafala-systemet gjør at arbeidsgiveren har stor makt over arbeiderne, og kan gjøre det vanskelig for dem å forlate landet eller bytte jobb.
Amnesty mener dessuten at en stor andel av dødsfallene blant arbeidsinnvandrerne mangler en troverdig forklaring.
Den sprudlenden duoen Qusier Ali og Qasim fra Pakistan er også til stede for å hylle Brasil.
– Brasil har vært laget vårt hele livet. De har hatt så mange gode spillere. Ronaldo. Pelé, forklarer de.
De er mekanikere og har syv år bak seg i Qatar.
– Happy, happy. Jeg elsker Pakistan, men jobber her, sier Qusier Ali.
Mohammed Nazmul Islam og Mohammed Shoel Mia fra Bangladesh er midt i 20-årene og jobber på supermarkedet Al Meera. Der pakker de alt mulig, forteller de. Nå har de fri.
– Brasil spiller god fotball. Vi har alltid likt dem, forteller de.
PS! Brasil vant 4–1 over Sør-Korea i åttedelsfinalen og møter Kroatia i kvartfinalen.