Denne artikkelen ble publisert 4. juni. 16. juni ble det klat at Kjetil Rekdal får sparken som RBK-trener.

– En klubb i et enormt forfall på alle områder, er dommen fra Adressavisens sportskommentator Birger Løfaldli om Rosenborg fra sommeren 2018 til i dag.

– Rosenborg har ingen identitet lengre. De har også mistet referansen på hva som er kvalitet, fastslår tidligere trener og spiller Per Joar Hansen.

Med sensasjonsexit mot 2. divisjonslaget Stjørdals/Blink i cupen og 11. plass i Eliteserien er trener Kjetil Rekdal i en utsatt posisjon.

Søndagens hjemmekamp mot HamKam er hans arbeidsdag nummer 519 i Odd Iversens vei 1. Da er vi omtrent på tidspunktet der de to forgjengerne hans har takket for seg.

Historien som virker å gjenta seg: Den tilsynelatende umulige jakten på rett person i den glovarme sjefsstolen på benken på Lerkendal.

Samtidig som Rosenborg siden sommeren 2018 har kjempet oftere mot røde regnskapstall, advokater og tilskuertekke enn europeiske storheter og titler.

SISTEFEMMEREN: Åge Hareide (til venstre), Trond Henriksen (vikar), Eirik Horneland, Rini Coolen (vikar) og Kåre Ingebrigtsen er RBK-trenerne før Rekdal. Foto: NTB

TRENERNE

Det er fristende å tenke at Rosenborgs vedvarende nedtur startet 19. juli 2018.

Da fikk Kåre Ingebrigtsen sparken, overraskende for de fleste, inkludert hans egen spillergruppe. Men Løfaldli har uttrykt støtte for den kontroversielle avgjørelsen fra daværende RBK-høvding Ivar Kotengs styre.

– Jeg var med på tanken – at de gjorde det for å ta suksessen et steg lengre. Men jeg tok for gitt at de hadde en plan for å få en solid erstatter for å føre Ingebrigtsens arbeid videre, sier Adresseavisens sportskommentator nå.

Nederlenderen Rini Coolen ble forfremmet fra akademisjef til hovedtrener. Som vikar ledet han Rosenborg til «The Double» og europacupspill den høsten.

Etter seieren i seriefinalen på en frossen gressbane på Brann stadion skulle likevel Coolen skyves ut i kulden.

Dagen etter 2–1 over Brann i Bergen skrev VG at seriegullet neppe ville være nok for å få jobben permanent, og til tross for suksess på tre av tre fronter, mente nøkkelspiller Pål André Helland at laget hadde vært på 70–75 prosent av hva de kunne.

Helt hundre virket heller ikke trenerjakten etter sesongen å være.

VAR ØNSKET: Geir Bakke og Kasper Hjulmand. Foto: NTB

Sarpsborg-trener Geir Bakke (i dag i Lillestrøm) var en kandidat, nåværende dansk landslagssjef Kasper Hjulmand en annen – i tospann med Eirik Horneland fra Haugesund.

Sistnevnte sa etter hvert ja til å ta jobben på egen hånd og kostet rundt tre millioner å frigjøre fra kontrakten med FK Haugesund.

534 dager, en seriebronse og et europacupspill senere trakk Horneland seg. RBK-veteran Trond Henriksen vikarierte noen måneder før Åge Hareide gjorde comeback i jobben han forlot etter stor suksess 17 år tidligere.

Men Rosenborg 2003 var garantert noe annet enn Rosenborg 2020. Hareide ga beskjed om at han ikke fortsette etter 2021-sesongen og hans 486 dager som trener endte med klubbens dårligste ligaplassering på 13 år.

– Har Rosenborg ansatt dårlige trenere, eller har Rosenborg vært dårlig til å ansette trenere?

– Med noen få unntak har Rosenborg har vært dårlig til å ansette trenere de siste 20 årene. Erik Hamrén (2008) var et unntak, han hadde suksess og var den mest gjennomtenkte prosessen. Per-Mathias Høgmo (2005) var også en grundig og god ansettelse og hadde kvalitetene for å bli en bra RBK-trener. Kåre Ingebrigtsen var en suksess, men det var ikke sånn at Rosenborg så på ham som en soleklar kandidat som hovedtrener, sier Birger Løfaldli.

Det gjorde de derimot med Kjetil Knutsen.

TO MENN – EN JOBB: Kjetil Knutsen (til venstre) og Kjetil Rekdal etter seriekampen mellom Bodø/Glimt og Rosenborg forrige måned. Foto: Terje Pedersen / NTB

KJETIL’ENE

4–1-seieren over islandske FH fra Hafnarfjördur 29. juli 2021 er neppe europacupseieren som huskes best i Rosenborg, men opptakten til avspark er verdt å ta med seg i denne sammenhengen.

På Adresseavisens sending uttalte daværende styreleder Ivar Koteng seg for første gang om Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen og den etter sesongen ledige jobben som Rosenborg-trener.

– Han spiller offensiv fotball som vi liker å se det. I fjor var det vel hans som spilte den beste RBK-fotballen. Han har en forlokkende spillestil, sa Koteng, samtidig som han også presiserte at de hverken hadde snakket med Knutsen selv eller arbeidsgiveren hans.

– Den mest amatørmessige rekrutteringsprosessen jeg har sett. Det sier alt om galskapen og viser alt som skjedde i den perioden, sier Per Joar Hansen om «frieriet» fra RBK. «Perry» ble avsatt av samme Koteng da han var Rosenborg-trener fra 2013 til 2014.

Birger Løfaldli mener Rosenborg fra 2018 til 2023 mangler retning og kurs, og at «HR-jobben» for å finne treneren før 2022-sesongen er to streker under svaret på det.

RBK-KJENNERE: Tidligere trener og spiller Per Joar Hansen (til venstre) og Adresseavisens sportskommentator Birger Løfaldli. Foto: VG

– At man ønsket Kjetil Knutsen og endte opp med Kjetil Rekdal viser at det mangler en tydelig tanke hva Rosenborg vil være, hvor Rosenborg skal og hvordan de skal komme seg dit, fastslår Løfaldli.

Rekdal har vunnet både serie og cup som trener i Vålerenga, Aalesund og HamKam, men Løfaldli sikter til at trenerprofilens ofte pragmatiske tilnærming skiller seg fra Kjetil Knutsens rollefotball og Nils Arne Eggen-inspirerte 4–3–3-mønster.

Mens Per Joar Hansen lister opp fem punkter han mener mangler i dagens Rosenborg:

Identitet, kompetanse, referanse, struktur og kultur.

– Alle toppklubber som lykkes, har en identitet. Rosenborg har ingen identitet lenger. De har også mistet referansen på hva som er bra på trening, i kamper og utvikling. Og når du sparker trenere i øst og verst, får du ingen kultur eller struktur, sier Lars Lagerbäcks tidligere landslagsassistent.

– Når du ser at trenerne som har vært der, har stort sett lyktes andre plasser. Det er fordi en fotballtrener lykkes i en relasjon med andre mennesker og klubben. Relasjonene i Rosenborg virker ikke å henge sammen, sier mannen som trente klubben i to perioder (2004-2005 og 2013–2014).

Rosenborg betalte til sammen tre millioner til HamKam for å kjøpe Kjetil Rekdal og assistent Geir Frigård fri fra arbeidsavtalene deres på Briskeby. Altså omtrent det samme som Horneland kostet i Haugesund.

Det har sin pris å være Rosenborg-trener.

MØTTES I RETTEN: Erik Hoftun (til høyre) er en av tidenes beste Rosenborg-spillere. I januar 2019 sto han i rettssak mot klubben sin, ledet av Ivar Koteng (med lue). Foto: Ned Alley / NTB

RETTSSAKEN

Om Rosenborg var ferdig med Kåre Ingebrigtsen et halvår tidligere, var ikke Kåre Ingebrigtsen ferdig med Rosenborg.

Han mente oppsigelsen var usaklig og sammen med sin assistent Erik Hoftun stevnet de klubben der de slo gjennom som toppspillere og løftet trofeer som trenere.

– Det absolutte bunnpunktet de fem siste årene. Der sto Erik Hoftun, bautaen fra Champions League-tiden, i en rettssak mot Rosenborg, påpeker Birger Løfaldli.

Utenfor var det 13 minusgrader. Inne i rettssalen var det iskaldt. Interne meldinger, klubbøkonomi og andre detaljer fra Brakka ble brettet ut for tilhørerne.

På dag tre ble det kjent at partene hadde inngått forlik. I et VG-intervju noen måneder senere røpet Ivar Koteng hva Ingebrigtsen-saken hadde kostet.

– Hvis vi tar med alt, så er vi på over 10 millioner. Kåre hadde en sparkelønn på tre millioner. Den koster klubben fire millioner med arbeidsgiveravgift og alt. Så kom advokatutgifter og forliket i tillegg, avslørte han.

Med eiendomsmilliardæren som styreleder var ikke det eneste gangen Rosenborg brukte mer penger enn planlagt.

BLE ENIGE MED RBK: Erik Hoftun og Kåre Ingebrigtsen i rettssalen i januar 2019. Foto: Ole Martin Wold / NTB

ØKONOMIEN

Fortsatt har Rosenborg (hele konsernet) det største budsjettet av norske eliteserieklubber. Bodø/Glimt omsatte eventyrlig i 2022 og gikk over 70 millioner i overskudd. Likevel nøyer serielederen seg med et budsjett på 140 millioner for 2023.

Det er nøyaktig hundre millioner kroner mindre enn hva Rosenborg planlegger å bruke penger på i år. Molde hadde også et gullår i 2022. De ligger midt mellom RBK og Glimt med 187,3 millioner kroner i budsjett.

Likevel er ingen i Fotball-Norge i tvil: Rosenborg har tapt økonomisk terreng til Molde og Bodø/Glimt.

– Den store, store forskjellen på Rosenborg og Bodø/Glimt, er at på tross av at Bodø/Glimt tjente flere hundre millioner i fjor, er at de fortsatt budsjetterer nøkternt. Blant annet ikke med Europa-spill, påpeker NTNU-professor Harry Arne Solberg, ekspert på sportsøkonomi.

– I Rosenborg har de ikke lykkes med Europa og ikke i samme grad med spillersalg, forklarer Birger Løfaldli i Adresseavisen.

En kikk på Rosenborg-konsernets regnskaper viser et samlet underskudd på over 100 millioner i 2020, 2021 og 2022. Coronaens begrensninger er en del av forklaringen.

Akkurat som at det heller ikke er tilfeldig at sist Rosenborg gikk i pluss var også sist de deltok i Europa Leagues gruppespill (2019).

I år har de sjansen igjen etter tredjeplassen i debutsesongen til Kjetil Rekdal. Samtidig vil salget av supersigneringen Casper Tengstedt til Benfica på over 100 millioner sikre mer komfortable 2023-tall.

Men har Rosenborg akkurat nå økonomiske muskler til å kjøpe seg ut av den sportslige knipen og styrke laget før de skal spille om UEFA-millionene og Conference League-plass i sommer?

– De kan ta noen grep, men ikke på nivå med det Glimt kan gjøre. Isåfall må det en investorløsning til. Men det vil være et drastisk skritt, det handler om identitet og at de sier fra seg penger senere. Men uten investorer kan de ikke handle dyrt, sier Løfaldli.

STORE NAVN: Pål André Helland feirer scoring sammen med rekkekamerat Nicklas Bendtner i 2017. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

STJERNESMELLENE

Tilbake til sommeren 2018. Det var da Nicklas Bendtner skulle til VM med Åge Hareides Danmark, reise videre til en ny klubb og sikre både seg selv og Rosenborg en god avtale.

Ingen av delene skjedde. Halvannet år etter at han kom som en sjokksignering og trolig som tidenes best betalte Rosenborg-spiller måtte Bendtner bli værende i Trondheim.

Den høsten ble han tiltalt og senere dømt for vold mot en taxisjåfør i København. Den danske angriperens siste oppvisning ble cupfinalen mot Strømsgodset. Der scoret han to mål og besørget Rosenborgs foreløpig siste trofé.

Siden var det skjæring mellom Rosenborg og Bendtner. Den nye treneren Eirik Horneland lot superstjernen starte bare to kamper: 0–2 for Bodø/Glimt og 0–3 for Molde.

Senere gikk Bendtner ut både mot Horneland og enkelte av lagkameratene i sin egen bok.

– Jeg tror ikke Rosenborg var klare for en så stor stjerne som Bendtner med alt det innebar. Det var fryktelig synlig. Og det var en viktig årsak til at Horneland ikke lyktes. Han fikk problemet rett i fanget, mener Birger Løfaldli.

Bendtner forsvant gjennom en nødutgang til FC København sommeren 2019. En korttidskontrakt under daværende manager Ståle Solbakken ble danskens siste på toppnivå.

SISTE INNSATS: Pål André Helland mot Bodø/Glimt på Aspmyra i 2020, hans siste kamp for Rosenborg. Foto: Mats Torbergsen / NTB

Bendtner er ikke den eneste som har forlatt Lerkendal med blandede følelser. I Horneland-etterfølger Åge Hareides «ryddesjau» i stallen før 2021-sesongen fikk både Gustav Valsvik og Erik Botheim sine kontrakter terminert.

Begge reiste dermed gratis fra Rosenborg til suksess i henholdsvis Strømsgodset og Bodø/Glimt.

Heller ikke Pål André Helland var det plass til. Den fot- og munnrappe publikumsfavoritten fra Kyrksæterøra var skadet da Hareides Rosenborg avsluttet 2020-sesongen, men markerte seg likevel.

– En toppklubb bør ha en egen, utviklet spillestil. Der ligger vi etter Bodø/Glimt, Molde og Vålerenga akkurat nå. Det blir den største jobben inn mot 2021, vurderte den nåværende fotballeksperten hos Viaplay overfor Adresseavisen etter 1–0-seieren over Mjøndalen i tredje siste kamp.

– Man kan godt snakke om tydelig spillestil, men det er slitsomt når spillere som er mye inn og ut av sykestua snakker om hva som burde ha vært, kontret Åge Hareide og la ikke skjul på at han mislikte den type kritikk fra sine egne.

Trolig ble det en slags «point of no return» for da 30 år gamle Hellands Rosenborg-karriere. Også han fikk en termineringsavtale og dro til ny kontrakt i Lillestrøm.

Så scoret han da Hareides Rosenborg tapte på Åråsen noen måneder senere. En av mange trøkker Norges største fotballklubb har fått på tygga de siste årene.

– Rosenborg har hatt en visjon, men ikke visst hvordan de skal nå den, mener Per Joar Hansen.