Hun fikk seiersbuketten etter det fantastiske rekordløpet på 3,30,60 i den nordfranske byen Liévin.
– Det har skranglet litt på blomsterfronten, så når jeg får hjelp av arrangøren med å skaffe blomster, må jeg bare formidle dem videre. Jeg får løpe flere løp fremover, gliser Ingebrigtsen til VG i korridoren under den intime friidrettsarenaen.
Det har gått fire dager siden Valentines. Jakob Ingebrigtsen ga kjæresten frokost på sengen på søndag. Men sportslig har tankene vært rettet mot det som skulle skje torsdag kveld:
Årets første 1500 meter skulle gi 21-åringen svar på hvor han står sammenlignet med fjoråret. Da vant han OL-gull i Tokyo.
– Jeg perset med ett sekund og to tideler. Om vi skal gjøre det samme utendørs, så begynner det å bli fort, ler Ingebrigtsen.
Noen meter bak oss står forloveden. De to 21-åringene møtte hverandre i 2016. Neste år venter et nytt bryllup i Ingebrigtsen-slekta.
– Elisabeth har en bakgrunn som ikke er så sportslig. Hun er glad i å legge vekk trening og konkurranse når jeg kommer hjem. Hun har en unik evne til å få meg til å slappe av og fokusere på andre ting enn en stressende treningshverdag. Jeg tror det er litt av cluet: Å håndtere den balansegangen. Hun hjelper meg ekstremt der, sier Ingebrigtsen.
Elisabeth Asserson smiler bak munnbindet når hun ser bildet av seg selv og den norske friidrettsyndlingen øverst på VGs forside, bare tyve minutter etter målgang.
– Det var veldig, veldig kjekt å se ham løpe i dag. Når det klaffer så bra som i dag, så er det ingenting som gjør meg mer glad, sier hun.
– Hvordan er det å komme inn i denne familien?
– Det har gått veldig greit. Det er så lenge siden vi møttes (2016) at jeg føler at jeg har fulgt ham i hele mitt voksne liv. Men det er selvsagt en omveltning. I dag er vi i Frankrike. I starten tenkte jeg at «Jeg vil gjøre det og det og det», men jeg har lært meg å gjøre en del ting alene, slik at han kan fokusere. Så møtes vi heller etter løpene i stedet, forteller Asserson.
– Det snakkes gjerne om at alle i familien er del av et team. Hva er din rolle her?
– Det er egentlig alt. Moralsk støtte. Jeg bærer sekk, koffert og jakke. Akkurat under løpet er det bare det at jeg er der. Min rolle er å være en person som kan være der når han trenger det, sier 21-åringen.
Hun går ikke i dybden og inviterer til sportslig prat før et løp.
– Det blir minimalt med snakking om løpet i forkant. Men jeg har alltid en sånn «Hva tenker du om…», men uten å gå i dybden. Men samtidig: Han er jo glad i friidrett. Og det har jeg også lært meg å bli. Så jeg synes det er kjekt å følge med og være på løp.
Ingebrigtsen var, ved siden av OL-vinner på 100-meter, Marcell Jacobs, det store trekkplasteret i Nord-Frankrike torsdag kveld. Stemningen i den intime arenaen steg flere hakk da nordmannen tok fatt på 1500 meter i rekordtempo.
Slik så det ut i Sandnes i fjor da Ingebrigtsen løp inn til OL-gull:
– Hvordan merker du at det går mot rekord?
– Det er det som er vanskelig: For selv om løpet bare går over er tre og et halvt minutt, så består en 1500-meter av flere ulike deler. Den første halvannen runden innendørs går fryktelig lett. Så kommer det en smell etter 400–600 meter, der man får et lite sjokk idet man går fra et muskelfiber til et annet. Men så pusher man videre og da løser det seg inn mot de siste rundene. Da er det bare å «gunne» på inn til mål, forklarer den ferske verdensrekordholderen.
Han fortsetter:
– Jeg er nødt til å løse det på denne måten. Men jeg ser også andre som springer fort i starten og forsøker å holde inn. Jeg derimot, forsøker å åpne fint, men likevel ha en liten buffer på de siste rundene til å øke farten og ta en skrell.
– Hvordan har du det inni deg nå?
– Jeg har det flott. Jeg klager ikke, gliser 21-åringen bare minutter etter målgang på rekordløpet i Liévin.
Han snakker om sin første verdensrekord – som om det skal komme flere. Og når VG nevner bryllupet hans neste år, og Ingebrigtsen svarer – så avslutter han likevel svaret med:
– Jeg tar forhåpentligvis flere medaljer og rekorder før den tid.
– Og flere blomster?
– Det kommer, lover Jakob Ingebrigtsen.