Vail, USA 12. desember 2018: Det var noe Marcus Kleveland hadde gjort titusenvis av ganger før. Men da han hoppet opp på railen denne gangen, gikk det skikkelig galt.
Han mistet kontrollen på snowboardet. Så dundret han inn i en annen rail med kneet først.
Da ble alt tåkete.
– Smerten var som å dunke kneet inn i kanten av et bord, og gange det med én million, sier Kleveland til Aftenposten.
Se treningsopplegget hans de tre første månedene nederst i saken
Forbipasserende ble hysteriske. Rop om hjelp, folk som løp hit og dit.
Så kom fysioterapeut Lars Haugvad til. Da han åpnet buksen til Kleveland, tenkte han bare én ting: Vi må til sykehuset.
Fikk ikke vite hele sannheten
Marcus Kleveland skuffet stort i slopestyle her i OL. Men han får én siste medaljesjanse i big air-konkurransen som starter søndag.
Men det er uansett et mirakel at han deltar.
For selv om amerikaneren Tom Hackett er en svært erfaren kirurg, var pasienten han fikk den desemberdagen i 2018 noe helt nytt – og noe han sent vil glemme.
Det var ikke snakk om et kne som hadde fått seg en trøkk. Det lå i mange små biter.
Tanken på at det skulle settes sammen igjen, var fjern. At kneet skulle kunne fungere som normalt, enda fjernere. Men Hackett bestemte seg for å forsøke.
Dokumentarfilmen «Punktum» viser hvordan Hackett tok frem bitte små skruer og festet de til knebitene. Totalt brukte han mellom 20 og 30 skruer.
Det blir en lang ferd tilbake til snowboard-kjøring, fikk Kleveland beskjed om.
Beskjeden var blytung. Og den var ikke engang hele sannheten.
De vonde tankene om fremtiden
For i virkeligheten var tanken på snowboard utopi. Spørsmålet var om Kleveland i det hele tatt kunne gå igjen.
Akkurat hvor ille det var, fikk fysioterapeut Lars Haugvad vite. Legene ville ikke knuse Klevelands håp. De neste månedene skulle Haugvad og Kleveland bli uadskillelige.
Kneet ble knust i fillebiter. Slik så det ut før inngrepet startet.
Da han la seg på operasjonsbordet, visste ingen om han kunne gå på foten igjen.
Han måtte bruke rullestol i fire uker etter inngrepet.
Fysioterapeut Lars Haugvad fulgte hele opptreningen tett.
Kleveland flyttet rett og slett inn på Olympiatoppen. Da ble det enklere for Haugvad å se til ham to-tre ganger daglig.
– Hvorfor var det nødvendig?
– For å forhindre at kneet ikke ble stivt og at han skulle bli invalid, Vi tok benet ut av skinnen og beveget det gradvis mer og mer, forklarer Haugvad til Aftenposten.
Kleveland satt fire uker i rullestol. Da kom de kjipe tankene.
– Det å kjøre snowboard for ham, er som å puste og spise for oss andre, beskriver Haugvad.
Men for første gang, i små øyeblikk, så Kleveland for seg livet uten sin store lidenskap. Hva skulle han gjøre da? Kanskje noe innenfor musikk. Eller gaming. Han hadde egentlig ikke peiling.
Treneren fikk bakoversveis
Men Haugvad og Kleveland begynte å sette seg små mål. Det første var at snowboarderen kunne gå på do selv.
Da Kleveland kunne gå over til krykker, var det som et lys begynte å skinne inne i ham.
Gutten som egentlig ikke kan fordra fysisk trening, trente seg nå opp som besatt. Og han klaget ikke. Tanken på å snurre rundt i luften, lyden av snowboardet mot snøen, ga ham all tenkelig motivasjon.
Og da landslagstrener Marius Håker én dag kom på besøk på våren, fikk han litt bakoversveis.
Der var Marcus Kleveland i en gymsal. Han hoppet rundt på trampoliner og lekte med en basketball.
«Helt rått», tenkte Håker.
71 dager etter ulykken: Muskulaturen får kjørt seg.
112 dager etter ulykken: Belastningen på kneet øker.
112 dager etter ulykken: Det går an å bøye kneet igjen.
Kleveland husker den surrealistiske følelsen av å komme tilbake på snowboard.
– Det er jo det jeg elsker over alt, forteller han.
Ni måneder etter skaden lurte Kleveland på noe. Kunne han dra til Sveits og prøve seg litt med brettet?
«Greit», svarte fysioterapeut Høgvad.
«Men ta det rolig og gjør ting du vet du kan».
Noen dager senere sendte Kleveland en video til Haugvad.
Da Haugvad åpnet den, brøt han ut i latter. Så ble han rørt.
Videoen viste Kleveland i Sveits. Og han tok det alt annet enn rolig. Han hoppet opp på railer, snurret rundt i luften. Når han først kom i gang, kunne han ikke dy seg. Han fikk overtenning.
Men alt har gått bra. Fantastisk, faktisk. Kleveland har kommet tilbake og sprengt grenser i bakken. Triksene hans forbløffer stadig.
– Hva tenker du om jobben Kleveland har gjort siden skaden?
– Han er et unikum. Det skulle ikke vært mulig. Men han er jo Marcus Kleveland, da, sier Haugvad.
De siste årene har gullene i prestisjetunge X Games kommet på løpende bånd. Kleveland har etablert seg som internasjonal superstjerne og et snowboard-geni.
Og nå er han gullkandidat i OL.
– Har skaden hatt noe å si for suksessen etterpå?
– Litt. Jeg var så sykt gira på å kjøre snowboard og å lære nye triks, sier Kleveland.
For siden den dagen han tok på seg brettet igjen, har han satt mer pris på absolutt alt. Hvert hopp. Hvert svev. Hver landing. Hver eneste snowboardbragd.