Det gjør derimot ikke kritikken av han som ekspertkommentator.
– Jeg synes det var en ganske dårlig kronikk, for å være ærlig, sier Drillo i dette VG-intervjuet, som handler om det snart overståtte fotball-EM, hva som har begeistret ham der, hva som ikke har begeistret ham, og hvordan det er å by på sine meninger i sosiale mediers tidsalder.
79-åringen er tilbake i Oslo og lufter hundene Cruyff og Kniksen etter å ha besøkt hytta på sørvestlandet. Nå er han klar for NRKs finalesending søndag kveld, og ikke alt den tidligere landslagssjefen har meldt fra boksen eller studio under fotball-EM, er blitt tatt like godt imot.
Det førte iallfall til en «breakdown» hos journalist og forfatter Egon Holstad, som serverte et Drillo-innlegg med tittelen «Kunsten å være gledesdreper» i VG. Og det er den Olsen snakker om og altså betegner som «ganske dårlig».
– Jeg tok meg ikke nær av den. Hadde den vært god og ironisk mot meg, hadde det vært verre, sier Drillo. Han kommer innpå temaet i det som egentlig er en hyllest av finalist Italia.
Nasjonen som ødela begge verdensmesterskapene til Drillo med Norge, med to godt kontrollerte 1-0-seirer så italienske at de smakte av pasta i 1994 og parmesan i 1998, er blitt adoptert som nordmannens lag i årets europamesterskap.
Han ser et slags nyrenovert Italia som kombinerer det klassiske forsvarsspillet med fremoverrettet offensiv. Akkurat etter den norske trenerens smak.
– De er solide begge veier og står nærmest det jeg tror på, så jeg har en liten ekstra greie for Italia. Har ballføreren ti meter foran seg, så bruker han det rommet. Det er mange lag som ikke gjør. Noen er i overkant possession-orientert. Jeg skjønner det når du leder 1–0 og 2-0, men det har vært lag som ligger under med ett, der ballfører har 20 meter rom foran seg, og likevel spiller på tvers eller bakover. Da får jeg vondt i magan, melder Drillo.
Massiv respons på spenstige skjorter: – Gikk plutselig fra prest til kokk
Det kiler mer når Italia spiller, og de får han altså se i minst 90 minutter til i søndagens EM-finale.
– De spiller også med veldig høy intensitet. Førsteforsvareren er ti meter unna, men sprinter inn i ballfører, sier Drillo og påpeker at det var noe han savnet med Frankrikes forsvarsspill.
Den regjerende verdensmesteren innfridde ikke manges favorittstempel og forsvant allerede i 8-delsfinalen mot Sveits, og Drillos dom gjorde ham både for negativ og til en gledesdreper.
– Er det mer krevende å være tv-ekspert når «alle» kan poste sine meninger om dine meninger?
– Nå er jeg ikke på sosiale medier, men jeg har mobiltelefon, og der får jeg noen meldinger. Det har vært litt av hvert. Jeg treffer nok genuint fotballinteresserte. Ikke de som er stemningsorienterte eller ser på for å ha det gøy. Jeg treffer ikke de halvveis interesserte så godt. Også kommenterer jeg nok litt mye av det jeg er opptatt av. Forsvarsorganisering. Men det føler jeg at jeg kan litt om, mener Drillo – som debuterte som ekspertkommentator før uttrykket fantes.
Det er over 35 år siden og var på radio med legenden Bjørge Lillelien. I september i 1984 tapte Norge 0–1 for Danmark i gamle Idrætsparken i København, og Starts Svein Mathisen spilte sin siste landskamp.
– Jeg trente ungdomslandslaget, vi hadde spilt 2–2 i Danmark dagen før, og så møtte jeg Bjørge. «Kan ikke du stikke opp i bua til meg?», spurte han. Bjørge var fin der. Det var starten, smiler Drillo.
Drillo med klar Ødegaard-dom: – Må være mer direkte
– Er du interessert i å jobbe med Qatar-VM neste år? Eller betyr tilbakemeldinger som du har fått i EM sitt til at du tenker at nå er det nok, dette trenger jeg ikke gjøre?
– Nå nærmer jeg meg 80 år, så jeg er i ekstraomgangene, for å si det sånn. Men jeg har ikke fått noen reaksjoner som har gjort at jeg tenker i den gata. Overhodet ikke. De fleste meldingene på sms er positive. Det eneste jeg kan huske, var at jeg var for negativ og at jeg manglet entusiasme. Det er sikkert noe i, sier mannen som fylte 79 i april.
– Trenger man entusiasme, da?
– Ja, litt. Men jeg merker at jeg blir såpass engasjert i situasjonene, selv om jeg ikke bryr meg om hvem som vinner. Det er mye som er ille i dagens fotball. Handsregelen får jeg fnatt av, filming, holding i trøya uten å få gult, det er er sabotasje av verste sort. Men det verste jeg vet i fotball, er idiothandser som blir straffe, sånn hvis du blir headet i armen bakfra i en duell. Men de var det færre av nå enn i VM i Russland.
– Opplever du at NRK er opptatt av hva som sies og skrives om deg i sosiale medier?
– Nei. Det ble en liten diskusjon etter «gledesdreper-artikkelen». I hovedsak har jeg fått positive tilbakemeldinger fra NRK.
Han beskriver årets europamesterskap av den morsomme sorten for en nøytral tilskuer.
– Jeg blir aldri så engasjert i andre land, men ser faglig på spillestil. Det har vært mye mål på slutten, og lag som har ledet med to mål er blitt utlignet. Ellers har mange spilt med fem bak. Men du er sterkere defensivt i 4–5–1. Fordi du vinner ballen oftere på midtbanen. Det blir mer baktungt når du har fem bak, forsikrer 4–5–1-professor Olsen.
Italia har eksempelvis gått vekk fra tre midtstoppere etter å ha vært «pionerer» i gjeninnføringen av trebackssystemet det siste tiåret. Finalemotstander England har variert.
Uansett er ikke Drillo «solgt» på England, til tross for at fotballoppfinnerne er i sin første mesterskapsfinale siden VM-gullet i 1966.
I 25 år har engelske supportere sunget om at fotballen skal hjem. For første gang på like lenge skal iallfall EM-finalen spilles på Wembley etter semifinalen mot Danmark ble avgjort på en omstridt straffe.
– England kan utmerket godt vinne, men har ikke vært mer enn jeg ventet. De har vært solide, men ikke imponert meg mest. Jeg er litt usikker på kreativiteten fremover, og England er også for possession-orienterte etter min smak. Finalen tror jeg blir relativt sjansefattig. Jeg har ingen tro på en 3–0-greie. Jeg regner med at 1–0 til Italia ikke gir all verden av odds, spår Drillo.