En svak norsk krone mot viktige valutaer, som euro og sveitserfranc, dyrere flypriser, drivstoff og hoteller, gjør at kostnadene øker enormt i langrenn – som i resten av landets bedrifter og privatøkonomier – kommende sesong.
– Vi må gjøre ting mer effektivt. På godt norsk få endene til å møtes. Det er kostnader som øker i en voldsom fart og er vanskelig for oss å hente inn på inntektssiden, medgir han.
I dag ligger budsjettet for elitelag, all aktivitet med samlinger, verdenscup og mesterskap, samt smøretrailer, lønn trenere og sportslig apparat, på rundt 33-34 millioner kroner i året.
Denne summen endres ikke kommende sesong, men Bjervig er klar på at de får mindre ut av pengene slik situasjonen er.
I tillegg forteller langrennssjefen at det nye fluorforbudet «vil få en stor pris» både gjennom nye produkter, men også hvordan de må jobbe for å perfeksjonere ski.
Han bruker et eksempel. Til verdenscupen forholder nasjonene seg til faste satser for hotellene. Det er på 125 sveitsiske franc per natt. Men en franc var verdt rundt syv kroner for et par år siden. Nå koster den 11 norske kroner.
– Vi kan ikke til enhver tid velge det beste eller den mest foretrukne løsningen. Det kan du trygt si. Vi må finne bedre reiseruter som er mindre komfortable, vi må bli mer effektive på samlinger. Dra til steder som kombinerer samling med rulleskirenn.
– Vi kan ikke velge de mest ettertraktede stedene å være. Vi må finne steder i Italia, som er billigere enn Sveits. Det er slike ting. Alle må til pumpene for å få endene til å møtes.
Allerede nå har langrenn begynt å se på logistikk fra og med våren 2023. De har begynt å booke flybilletter, blant annet.
Bjervig sier forbundet kommer til å stramme inn og bli mer rigide på reisefleksibiliteten til støtteapparat og utøvere.
Han svarer slik på om det for eksempel kan gå utover hvordan de dekker Klæbos høyderegime. VG har tidligere skrevet at trønderen har en særavtale med forbundet som dekker reiseutgifter med en halv million kroner.
– Det kostnadsfokuset vi har nå, vil gå utover alle. Løpere, meg selv, og alt mulig. Vi gjør det vi kan for at det ikke skal gå utover det sportslige. Men vi må reise mer ukomfortabelt, sier Bjervig.
Pål Golberg er tillitsvalgt i sprintlandslaget. Han forstår godt at ting har blitt dyrere på alle måter og påpeker at langrenn også må bli mer kostnadseffektive.
– Jeg tror ikke det kommer til å påvirke prestasjonene våre. Men det jeg er opptatt av er at alle er med i prosessen og bidrar med gode ideer og tanker. Slik at vi syr et opplegg som demokratiet kan være fornøyd med, sier Golberg og fortsetter:
– Ulempen med å være så mange individualister er jo at det blir mange meninger. Alle kommer ikke til å være fornøyd med alt. Vi må stake ut en kurs og den må snittet være fornøyd med, sier han.
– Det de ikke kan kutte i er hjelpen vi får rundt oss. At vi har med trenere, fysioterapeuter, støtteapparat og smørere som gjør at vi kan gå fort. Så får vi alltids trene uansett hvor vi er i verden, vurderer Tiril Udnes Weng.
Et spørsmål er om Bjervig og resten av langrennsledelsen vil kutte i antall utøvere på elitelagene.
I dag er det 24 utøvere til sammen på dame- og herresiden.
– I utgangspunktet skal vi ha den lagstrukturen vi har. Med regionlagene, junior- og rekruttlandslaget, paralandslaget og elitelag. Det er ikke noen automatikk at vi kutter i antall utøvere. Det er det siste man gjør i alle organisasjoner.